I 2018 kom «Gutten og Havet» ut (ISBN-82-8339-076-6). Og i 2020 kom «Steiner på en Strand» (ISBN 978-82-300-2039-5).
Disse gav meg mange nyttige tilbakemeldinger, og mange av dem var såpass positive at jeg har fortsatt med å skrive. Noen av historiene fra «Steiner på en strand» ba jo nesten om enten en fortsettelse - eller en begynnelse, for hva skjedde etterpå, og hva hadde skjedd før?

Et etter hvert ganske langt liv har dessuten avsatt så mange avleiringer, «bunnfall» var det noen som kalte det, at jeg ikke kan unngå å grave i dem. Det jeg har gravd opp har vært inspirasjonen til de historiene du finner her, og selvfølgelig til alle andre historier fra min penn. Altså: En smule selvopplevelse er i forskjellig grad til stede nesten over alt, selv om de fleste, men kanskje ikke alle, historiene er ren diktning og må leses som akkurat det.
- Historier med såkalt god moral - historier med mer tvilsom moral - jeg må stå for dem uansett.

De opplevelser og erfaringer et menneske pådrar seg i livet, eller blir påført, bygger opp og river ned. Slik modelleres det mennesket hver enkelt av oss etter hvert fremstår som. Vi blir til slutt enda en stein blant så mange andre på tilværelsens strender, avslipt og for de flestes vedkommende mer avrundet i fasongen. Det som blir slipt bort danner etter hvert «bunnfallet», de førnevnte avleiringer, som jeg tror at mange av oss godt kan ha nytte av å grave litt i nå og da. Om ikke annet, så for å se hva man finner, for man oppdager fort at det visste man ikke så mye om på forhånd. Og jeg tror derfor at slikt gravearbeid nok kan kreve litt personlig mot - og kanskje også en smule vilje til selverkjennelse