– Denne boken kan nesten ikke anbefales varmt nok! Kjell Askildsen er norges ubestride novelle-konge, og dette er en utmerket introduksjon til hans essensielle forfatterskap. Her er de alle: "thomas fs siste nedtegnelser til allmennheten", "jokeren", og mange, mange mer. Det var på høy tid med en askildsen samling av dennes kaliber. Jeg synes utvalget er godt, og det at noveller fra ulike tidsrom i karrieren er blandet, kan gi nye perspektiver. Askildsen har mye å gi mennesker som er interessert i litteratur, og i livet. Liker du utfordrende språk? Kjenner du også det eksistensielle alvoret komme over deg noen ganger? Da må du kjøpe denne boken!

– Det er sjelden en finner så mange gode tekster samlet. De utvalgte novellene er gode, både litterært og underholdningsmessig sett, og passer godt for en som trenger atspredelse og filosofisk næring, når han er på reise, eller ligger på gresset og slapper av om sommeren. Novellene kan grovt sett deles opp i tre kategorier: Noen handler om mennesker som har sluttet å snakke sammen, og som ofte lever utilfreds, side om side i et stagnert parforhold eller ekteskap. Novellen Jokeren er ett eksempel - Hundene i Tessaloniki et annet. Så har en den type noveller som handler om unge menns lengsel og begjær etter livet. Sensommer er ett eksempel. Til slutt har en de tekstene som fortelles ut fra synsvinkelen til gamle menn som snart skal dø. En plutselig frigjørende tanke, og tekstfragmentene om Thomas F, er eksempler på disse. I tillegg inneholder samlingen enkeltstående mesterverk som Mardons natt og Carl Lange. Det finnes selvsagt også andre tekster i "Alt som før", som faller utenfor de ovennevnte kategoriene. Felles for de fleste er at de er gode tekster. Absolutt kjøpe- og leseverdig!

– I en typisk Askildsen-novelle møter vi et par, uspesifisert alder, sted, navn får vi aldri greie på. Noe ekkelt ligger og ulmer under overflaten. Det viktigste sies mellom linjene. Gjerne noe ubehagelig i fortiden, eller en hverdagslig ting som utløser et voldsomt sjelelig rabalder. Visst er det forutsigbart å lese en Askildsen-novelle, men poenget er ikke at det skal være uforutsigbart heller. Han dyrker sin stil, han er en mester av novellekunsten. Jeg tenker på Hemningway og Carver når jeg leser disse novellene. Språket er renskåret, store ting sies med små ord. "Solhatt" står for meg som en "perfekt" Askildsen-novelle. Her er alle ingrediensene; ekteskapsdramaet og den lille uskyldige detaljen (her i form av en solhatt) som setter i gang det indre dramaet.

– Om du skal kjøpe én av Askildsens novellesamlinger, anbefaler jeg denne. Samlingen inneholder svært gode noveller, som Sensommer, Jokeren og En plutselig frigjørende tanke. Jo mer du klarer å trenge inn i Askildsens univers, jo bedre blir det. Jeg vil sammenligne Askildsen med storheter som Franz Kafka og Samuel Beckett. Han har en unik evne til å fange det ene, viktige øyeblikket i et menneskes liv. Han beskriver den negative vanen, menneskets nysgjerrighet og tilbøyelighet til å stå skjult bak en busk og "kikke" på andre. Karakterene i Askildsens noveller snakker ikke så mye sammen. De tenker riktignok ganske mye, men er i det store og det hele nokså tause på overflaten. Denne intense stillstanden og stillheten må ses som kontrast til det som rører seg inni disse menneskene. Flere av novellene beskriver erfaringer som kan kalles eksistensielle. Denne type erfaring kommer kanskje sterkest til uttrykk i En plutselig frigjørende tanke.