– Etter å ha lest denne novellesamlingen, slår det meg at hver eneste en av dem, aldri har gått i glemmeboken, ei heller sluttet å berike og røre ved mitt liv og min hverdag. Samtlige av novellene er lettleste og enkle å forstå, og temaene som går igjen er av dem som er viktige og sentrale i våre liv. Novellene handler om død og tap, sorg og fortvilelse. Samtidig gir enkelte av novellene også et innblikk i hvordan man opplever nytt håp og tro på at livet igjen kan smile til en. Bokens noveller gir styrke og kunnskap, og jeg ville ikke vært denne boken foruten! Jeg håper Rishøi ikke venter lenge før sin neste utgivelse!

– "La stå" består av sju noveller, som alle er skrevet på forskjellige vis, både som dialoger, utdrag fra hyttebøker, legejournaler og mer. Det fungerer fint, og passer godt inn i hver historie. Spennende at det er valgt en slik fremgangsmåte. At forfatteren skriver godt er det ingen tvil om. Likevel fikk jeg kanskje ikke helt det utbyttet jeg hadde ønsket meg av boka, men det er nok min egen feil. Jeg leser altfor sjeldent noveller, og jeg er kanskje av den typen som liker å ha det meste svart på hvitt. Flere av disse novellene syntes jeg var så vage, jeg fikk ikke svar på det jeg lurte på og jeg kommer til å sitte og fundere over flere av dem videre, selv om boka er utlest. Men egentlig er ikke det så dumt heller, mange av dem blir liggende i bakhodet på meg til ettertanke. Den novellen som falt best i smak hos meg var vel "Jimmy sa", den som handler om gutten som tror han er adoptert. Både på grunn av historien, men også på grunn av måten den er skrevet på. Jeg er likevel fornøyd med "La stå", selv om jeg ikke gir den noen toppkarakter.

– Dette er en relativt kort og lettlest novellesamling, men den har den egenskapen at novellene blir liggende i bakhodet til leseren lenge etter at en har lest siste setning. Novellenes tema springer fra lengsel via sorg til glede og tidsmessig befinner alle novellene seg i vår egen samtid. Forfatteren bedriver ingen store språklige eksperimenter, fokuset ligger på det å fortelle en historie, noe hun makter til gangs. Kanskje spesielt godt i historien om gutten som tror han er adoptert - en historie fortalt utelukkende i du-form, noe som gjør novellen ekstra interessant. Jeg likte denne novellesamlingen veldig godt, mest fordi personenen i novellene er så godt beskrevet at de, som sagt, blir liggende i bevisstheten lenge etter at en er ferdig å lese. Gleder meg til å lese mer fra denne forfatteren.

– Dette er ei veldig god novellesamling av en av høstens mest omtalte debutanter, og jeg vil si meg enig i at dette er ei bok og en forfatter som det er verdt å snakke om. Novellene i denne samlinga handler om mennesker i ulike livssituasjoner, både ungdommer og voksne, men de har det til felles at de alle er litt utenfor på ett eller annet vis, enten fordi de har valgt det selv, eller fordi livet bare har ført dem dit. Formen på novellene fascinerte meg, med innslag ikke bare av monolog og brev, men også hyttebok og legejournal, og det er fint å se at slike originale innslag ikke bare blir nettopp det, men at det faktisk er en form som forfatteren får til å fungere. Språket er elegant og flyter godt, og historiene er akkurat så triste at det er litt fint.