Tor Ulvens forfatterskap står som et av de betydeligste i nyere norsk litteratur. Tor Ulvens forfatterskap står som et av de betydeligste i nyere norsk litteratur. Han debuterte som poet i 1977, men fra slutten av 1980-årene ble prosaen hans foretrukne form.
Les mer
Tor Ulvens forfatterskap står som et av de betydeligste i nyere norsk litteratur. Tor Ulvens forfatterskap står som et av de betydeligste i nyere norsk litteratur. Han debuterte som poet i 1977, men fra slutten av 1980-årene ble prosaen hans foretrukne form.
Prosa i samling omfatter all Ulvens skjønnlitterære prosa, fra Gravgaver (1988) til den posthumt utgitte Stein og speil (1995), samt nitten essays skrevet i årene 1985-1995. Formmessig spenner Ulvens prosadiktning fra det nesten-aforistiske til romanen, men uansett format møter vi en dikter som er nådeløst sannhetssøkende i sine undersøkelser av den menneskelige eksistensens grunnvilkår. Samtidig er det tekster som bærer poeten Tor Ulvens merke: Her legges for dagen et uhyre nyansert og presist språkarbeid, en usedvanlig skarp observasjonsevne, og en formbevissthet og musikalitet man sjelden møter i prosadiktningen.
Tor Ulven har i dag nærmest ikonstatus, og tekstene hans er oversatt til en rekke språk, blant annet engelsk, tysk, spansk, arabisk, hindi og russisk.
Boken har etterord av Janike Kampevold Larsen og Henning Hagerup.
Medlemsvurdering:
Dette er å regne som Tor Ulvens samlede verk bind 2 ("Samlede dikt" utgjør bind 1). Personlig er jeg størst fan av hans prosa, og da særlig hans aller siste utgivelse, "Stein og speil". Leser man dette seint om kvelden som ungt menneske, så får man garantert merker for livet. Romanen "Avløsning" (også inkludert her) ligner hans øvrige produksjon, men det at den er så lang gjør at den konsentrerte lesningen blir mobbet. Til slutt blir man nummen, og bare leser og leser - "en tilstand av ideel søvnløshet" ville James Joyce kanskje ha sagt. Det sies at Ulven arbeidet med en roman som skulle hete "Grisekoret" ved sin død. Jeg tør ikke tenke på hvordan det ville ha blitt. Eller, jo; det gjør jeg.
– Dette er å regne som Tor Ulvens samlede verk bind 2 ("Samlede dikt" utgjør bind 1). Personlig er jeg størst fan av hans prosa, og da særlig hans aller siste utgivelse, "Stein og speil". Leser man dette seint om kvelden som ungt menneske, så får man garantert merker for livet. Romanen "Avløsning" (også inkludert her) ligner hans øvrige produksjon, men det at den er så lang gjør at den konsentrerte lesningen blir mobbet. Til slutt blir man nummen, og bare leser og leser - "en tilstand av ideel søvnløshet" ville James Joyce kanskje ha sagt. Det sies at Ulven arbeidet med en roman som skulle hete "Grisekoret" ved sin død. Jeg tør ikke tenke på hvordan det ville ha blitt. Eller, jo; det gjør jeg.
