Mesterfortelleren

Hva om alt bryter fullstendig sammen? Finnes det umistelige verdier og noe godt i menneskene, eller vil overlevelsesinstinktet trumfe alt? Det kretser Jo Nesbøs nye fortellinger rundt.

I fortellingen «Leviathan» befinner vi oss i USA etter en brutal global pandemi som har herjet. Samfunnet slik vi kjenner det, er gått i oppløsning. Penger har ingen verdi, det er våpen, mat og drivstoff som er hard valuta. Selvtekt er den nye normen, rettsstaten er satt ut av spill. Det er den sterkestes rett som gjelder. Men hvem er egentlig den sterkeste? Hva skal du gjøre når sønnen til barndomsvennen, familievennen og forretningspartneren din tar det  kjæreste du har? Her gjelder det å holde både hodet og hjertet kaldt. 

Hvilke verdier lever vi for?

Hva er det som betyr noe?
Relasjoner, hva eller hvem du er villig til å ofre noe for, er også et gjennomgangstema i fortellingene. «Serum» handler om en far og en sønn fra britisk overklasse som møter hverandre for første gang på lenge i Botswana. Forholdet settes på prøve da de begge blir offer for slangebitt. I «Makulator» anskaffer en mann en minnemakulator i håp om å glemme alt, for det haster. «Sikadene» tar utgangspunkt i at parallelle universer finnes, og her byr Nesbø på  forelskelse, lidenskap og vennskap.

Flere av fortellingene i Rotteøya er lagt til en framtid der spørsmål som klasse, familie, makt og lojalitet blir satt på prøve.

Hypnose som drapsvåpen
I den siste fortellingen, «Svart springer», møter vi en psykolog med hypnose som spesiale. Det er kanskje ikke så oppsiktsvekkende i seg selv, men siden vi befinner oss i et av Nesbøs forvridde universer, slutter det ikke der. Psykologen utnytter hypnoseferdighetene til det ytterste og driver som leiemorder på si. I tillegg legger han seg ut med en annen leiemorder som er drevet av meget sterke faglige ambisjoner ... om man kan si det sånn.  Denne intellektuelle leken med utspekulerte drapsmetoder er ikke noe for sarte sjeler. 

Spennende Nesbø-historier med uforglemmelige hovedpersoner og overraskende vendinger

Takknemlighet
Flere av fortellingene i Rotteøya er lagt til en ikke nærmere definert framtid, der spørsmål som klasse, familie, makt og lojalitet blir satt på prøve. Det er ingen lystig visjon Nesbø serverer oss, men til gjengjeld legger han til rette for en følelse av dyp takknemlighet. Selv etter et år med koronapandemi med stor usikkerhet der mange har mistet levebrød og mange har vært syke eller mistet livet, så lever vi i et trygt og godt land. Vi kan lese en skummel fortelling på senga og slukke lyset i trygg overbevisning om at i morgen kommer en ny dag med nye muligheter. Det er mange rundt om i verden som gjerne skulle hatt det sånn – og den tryggheten er ikke noe vi bør ta for gitt.