Mykles noveller fra samlingene Taustigen (1948), Jeg er like glad, sa gutten (1952), Kors på halsen (1958) og Largo (1967) samlet i ett bind.

De store novelleforfatterne er sjeldne foreteelser, sjeldnere enn store romanforfattere, sa Ivar Lo-Johannsson. Agnar Mykle var begge deler. Det ville knapt være noen overdrivelse å hevde at Agnar Mykles noveller ville ha gitt ham en sentral plass i vår litteraturhistorie, selv om hans verk hadde begrenset seg til kortprosaen. Mykles diktning i det knappe format speiler alle de kvaliteter som har sikret ham en så stor plass i norske leseres bevissthet: Humor og patos, livstørst og ærbødighet for liv, det uforutsigbare paret med et kompromissløst krav til form.