SNAFU
"Stokke har prestert en debut av den bemerkelsesverdige sorten. Boka har ingen sjangerbetegnelse, vi kan kategorisere den som «prosa» eller «fortellinger»; korte og lengre tekster som forteller om i utgangspunktet ganske prosaiske begivenheter, men som framstår langt fra prosaisk (...) Alt i en fortellerstemme jeg opplever som umiddelbart gjenkjennelig og egen, espenstokkesk, et sted mellom pedantisk språkbyråkrat og Dag Solstad"
Even Teistung, Klassekampen Bokmagasinet
«Folk flest er folkelige, og de færreste skjerper seg.»
Denne påstanden dukker opp i SNAFU blant brobyggere og svanesanger, konfirmanter og sykdomsbilder, jegere og motforestillinger. Karakterene som befolker denne samlingens tretten tekster strever med alt fra munntørrhet og bryllupsfotografering til døde mødre og svikefulle brødre.
Les mer
«Folk flest er folkelige, og de færreste skjerper seg.»
Denne påstanden dukker opp i SNAFU blant brobyggere og svanesanger, konfirmanter og sykdomsbilder, jegere og motforestillinger. Karakterene som befolker denne samlingens tretten tekster strever med alt fra munntørrhet og bryllupsfotografering til døde mødre og svikefulle brødre. Deres evne til å kare seg videre forener dem i sporene de etterlater seg; spor av glede, spor av sinne, spor av sorg.
«Sett utenfra var aktiviteten inne på det lille rommet enkel å oppsummere, en timelapse ville vist ham sirkle en kuvøse tilnærmet uavbrutt, rundt og rundt og rundt; demontere, vaske, sette sammen igjen, runde på runde på runde, frem til fullført dag, fullført uke, fullført måned. Oppsummeringen av hans dager, uker og måneder kunne inngått i en lærebok i grunnskolen. Subjekt, verbal, objekt. Han vasker kuvøser. Eventuelt: Noen gjør noe. Hva så han når han kikket ut, når han så seg rundt? Akkurat det samme. Runddansen.»
Denne påstanden dukker opp i SNAFU blant brobyggere og svanesanger, konfirmanter og sykdomsbilder, jegere og motforestillinger. Karakterene som befolker denne samlingens tretten tekster strever med alt fra munntørrhet og bryllupsfotografering til døde mødre og svikefulle brødre. Deres evne til å kare seg videre forener dem i sporene de etterlater seg; spor av glede, spor av sinne, spor av sorg.
«Sett utenfra var aktiviteten inne på det lille rommet enkel å oppsummere, en timelapse ville vist ham sirkle en kuvøse tilnærmet uavbrutt, rundt og rundt og rundt; demontere, vaske, sette sammen igjen, runde på runde på runde, frem til fullført dag, fullført uke, fullført måned. Oppsummeringen av hans dager, uker og måneder kunne inngått i en lærebok i grunnskolen. Subjekt, verbal, objekt. Han vasker kuvøser. Eventuelt: Noen gjør noe. Hva så han når han kikket ut, når han så seg rundt? Akkurat det samme. Runddansen.»
Detaljer
- Forlag
- Flamme
- Språk
- Norsk Bokmål
- ISBN
- 9788282885133
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2023
- Serie
-
F° 502
Les utdrag
Åpne utdrag herAnmeldelser
"Stokke har prestert en debut av den bemerkelsesverdige sorten. Boka har ingen sjangerbetegnelse, vi kan kategorisere den som «prosa» eller «fortellinger»; korte og lengre tekster som forteller om i utgangspunktet ganske prosaiske begivenheter, men som framstår langt fra prosaisk (...) Alt i en fortellerstemme jeg opplever som umiddelbart gjenkjennelig og egen, espenstokkesk, et sted mellom pedantisk språkbyråkrat og Dag Solstad"
Even Teistung, Klassekampen Bokmagasinet
"Novellene til debutant Espen Stokke spraker av språklig teft. (...) Denne boken er, i ordets rette forstand, skapende. (...) Språket i novellene er rikt, skrevet av noen som åpenbart har lest mye. Og det er presist. (...) SNAFU er full av uhyggeligheter, men det er ikke dystert. Det er lysende."
Thula Kopreitan, NRK