– Vi befinner oss på en gård i California på 70-tallet, hvor en far, datteren Anna og adoptivdatteren Claire bor. Begge jentene mistet sine mødre i barsel. Gårdsgutten Coop er foreldreløs. Da jentene er i 16-årsalderen innleder Anna og Coop et lidenskapelig forhold. Den dagen faren kommer over de elskende, omkalfatres alles liv. Faren støter datteren fra seg, og Coop flykter. Kun Claire blir igjen, men denne fatale hendelsen nevnes aldri med et ord mellom far og datter. Anna har i mellomtiden reist til Frankrike. Mange år senere møter Claire plutselig på Coop. Hans forhold til den heroinavhengige Bridget har kostet ham dyrt. Plutselig begynner en helt ny historie i boka - denne gangen om den fattige analfabeten Roman og hans store kjærlighet Marie-Neige. Jeg ventet lenge på å finne ut av hva disse to historiene hadde med hverandre å gjøre, og rent bortsett fra noen helt løse og vage tråder på slutten, fant jeg ikke ut av det. Jeg synes forfatteren burde ha skrevet to romaner i stedet for - noe kunstig - å forsøke å flette disse to historiene sammen. Boka er imidlertid svært godt skrevet, men historiene tok på ingen måte virkelig tak i meg.

– Annas bok er lagt til en gård i Nord-California på 1970-tallet. Der bor en taus far med sin datter Anna, adoptivdatter Claire, og fostersønn og gårdsgutt Coop. Coop mistet sine foreldre under grusomme omstendigheter. De to jentene mistet sine mødre da de ble født. Vi møter dem som tenåringer. Anna og Coop innleder et forhold. Det fører til et ødeleggende og farlig dramatisk oppgjør som ender med at hele familien splittes. Nesten 20 år seinere møter vi dem igjen. Coop lever et farlig liv som falskpiller. Han forelsker seg i heroinisten Bridget. Claire jobber som assistent i et advokatfirma som forsvarer fattigfolk. Hun er den eneste som har kontakt med den sorgtunge og ekstremt innesluttede faren. Claire kommer til å møte Coop igjen, også det i en svært dramatisk setting. Nå er ikke denne stafettpinneaktige fortellerteknikken helt vellykket. De to kvinnene Anna og Claire forsvinner litt, og fører til en ubalanse mellom de mange parallellfortellingene. Dette er likevel en veloversatt roman som har mye å by på. Mest imponerende er spredningen på de ulike miljøene. Ondaatje er av de forfattere som klarer å flette inn en rekke historiske faktaopplysninger og saksrariteter. Anbefales for den som hater lykkelige slutter!