– Dette er en veldig bra bok fra forfatteren Dennis Lehane som har skrevet bøker som "I blodet" og "Forsvunnet i natten" som begge er blitt gjort film av. Og dette er kanskje hans beste bok, for i denne boken beskriver han rollefigurer og omgivelser slik at man tror man er der selv. Og denne boken er utrolig spennende og original. To politimenn drar til en øy som er bebodd av skinnsyke personer for å etterforske flukten til en av de innsatte ved dette psykiatriske hjemmet. Men jo mer de etterforsker saken jo mer komplisert og farlig blir det. Denne boken har originale rollefigurer, koder, mysterier og mørke hemmeligheter. En veldig bra bok.

– Dennis Lehane er kanskje mest kjent for å ha skrevet boken som stod bak den kritikerroste filmen "Mystic River", men viser med "de gales øy" at han ikke bare har levert én god roman. De gales øy handler om Marshallen Teddy Daniels, som ankommer øyen Shutter Island sammen med sin Marshall-kollega Chuck Aule. Øyen er et behandlingssenter og sykehus for kriminelle sinnssyke, av den virkelig hardbarkede sorten. På denne øyen sitter bare de som ikke kan behandles noen andre steder. Teddy skal etterforske forsvinningen av en av pasientene, Rachel Solando. Etter hvert som etterforskningen pågår får Teddy innsyn i grusomme og hensynsløse behandlingsmetoder som heller til eksperimentiv forskning, og som leser skjønner man sakte, men sikkert at det er mye som ikke er som det skal være på Shutter Island. Boken er godt skrevet, det er lett å få en personlig oppfatning av omgivelsene og personene på Shutter Island. Slutten kommer brått, men blir likevel ikke like overraskende som den kanskje kunne ha vært. Likevel en god og spennende bok!

– Basert på omtalen så forventet jeg at dette skulle være en kriminalroman, men den ender i stedet opp å være noe helt annet enn annonsert. Dette gjenspeiles allerede i det sære og svulstige språket som brukes, blant annet i dialogene. Som leser blir man derfor satt på utallige prøver når man forsøker å trenge igjennom svadaen og finne ut hva som egentlig foregår. Sånn sett er man aldri spesielt forbauset når hele boken snus loddrett rundt og alle sannhetene plutselig endres. Boken mestrer riktignok å formidle en krypende uhygge som gjør at den er spennende og vanskelig å legge fra seg. Men likevel kan jeg aldri påstå at jeg liker boken eller måten den er skrevet på. Den oppnår riktignok å sette seg på hjernen og gjør at det er en bok som vil huskes i lengre tid enn det som er vanlig, men det er mer på grunn av at den er så sær at den skuffer leseren.

– Chuck og Teddy reiser som politietterforskere til øya Shutter island for å finne en rømling. Problemet er at det ser ikke ut til å være spor til hvordan hun kan ha kommet seg vekk. Samtidig vekkes mistanken om at det brukes behandlingsmetoder på øyen som ikke er helt ryddige. Vi følger dektektivene gjennom en ganske syk etterforskning, hvor plutselig alt blir snudd på hodet. Hvem kan man egentlig stole på? Er de to det de egentlig utgir seg for å være? Hvem styrer egentlig showet? Hvem er mest syk, pasientene eller de ansatte? Eller kanskje hovedpersonen selv? Visse krefter på øyen forsøker iallefall å få de til å bli usikre på hva og hvorfor de er der. Dette er virkelig et mesterverk av en kriminalroman som etter min oppfattning stiller all annen krim i skyggen! Rett og slett fabelaktig!

– Dette er ei bok som verkeleg gjer ein frysningar nedover ryggen, og som snur opp ned på kva ein trur ein les og oppfattar. Det heile er satt opp på ein så snedig og intrikat måte at ein ikkje klarar å legge frå seg boka før ein har kome til endes, og når ein har kome til endes så er det nesten slik at ein må lese boka ein gong til. Boka har den kvaliteten eg sett mest pris på med bøker; at ein går og tenker på henne når ein er ferdig å lesa, tygg og tenker og kjenner etter. Anebfalast på det varmaste, men det er kanskje ikkje så lurt å lese ho om du bur åleine på ei øde øy og har svake nerver.

– De gales øy har et spennende utgangspunkt: To politifolk leter etter en rømling på en øy for psykisk syke. Men de skjønner snart at noe er galt på øya. Men hva? Ved at handlingen er lagt til en øy, har den en klaustrofobisk stemning som smitter over på leseren. Vi rives også langsomt inn i galskapen, og blir like desperate etter svaret som Teddy. Problemet er at boka blir litt kjedelig mot slutten. Vi blir ikke overrasket over det som kanskje skal virke overraskende, og det er ikke noe problem at boka til slutt er ferdig. En virkelig god krimbok skal få oss til å ønske den hadde vart litt lenger, men det gjør vi altså ikke her. Men likevel er det en leseverdig bok, gjerne på en regnfull sommerdag.

– .. men les boka! Den er kjempegod! Hele poenget med boka er å bli overrasket, og hvis du sitter og venter på overraskelsen, og hele tida er skeptisk, kan mye av boka bli ødelagt. Men hvis du ikke har hørt for mye om den, og bare leser, vil den treffe deg som småstein hele veien, før du blir meid ned av en kampestein av en overraskelse på slutten av boka. Det er nesten så man må lese den en gang til etterpå, for å se hele boka i etterpåklokskapens lys. Språket er spennende og ideen knallgod. Oversettelsen er også bra.