Den grenseløse

Presentert av Hilde Røer Johnsrud, redaktør

Det er så deilig å åpne en ny Avdeling Q-bok og kjenne forventningene krible! Idet Den grenseløse begynner, er Carl Mørck, som vanlig, ikke motivert for enda en sak. Det verste han vet er saker som likevel presser seg på, så når politibetjent Habersaat ringer fra Bornholm svarer Mørck avvisende - avdeling Q har slett ikke ressurser å avse, samme hva det gjelder, sier han.

Selvmordet
Riktig så enkelt er det selvsagt ikke. Rose får vite at den samme Habersaat tok livet av seg i sin egen pensjonsfest, bare timer etter telefonsamtalen med Carl. Avdeling Q var hans siste håp. Hun krever at avdelingen engasjerer seg, og hun får det som hun vil. Snart er vårt litt merkelige trekløver, Rose, Assad og Carl Mørck på vei til Bornholm for å finne ut mer om saken som drev Habersaat fra vettet, og for å se om de kan komme lenger enn han gjorde.

Alberte
En grytidlig morgen i 1997 syklet vakre, unge Alberte hjemmefra. Alberte var en sånn jente som ikke trengte å be om noe som helst - alt hun ville ha, kom til henne helt av seg selv. Hun var altså både svært populær og ganske upopulær. Senere samme dag ble hun funnet død, påkjørt med en sånn kraft at hun ble funnet hengende i et tre. Carl stønner ved synet av Habersaats omfattende arkivmateriale, han vet at det betyr bare én ting: arbeid, og atter arbeid. Vil det overhodet være mulig å finne spor etter så lang tid?

Dypt begravet i dokumentbunkene finner de en tråd, riktignok syltynn, som de nøster videre i. Hvem var det Alberte dro for å møte, så tidlig om morgenen? Kan det ha vært en hippie-lignende fyr, avbildet ved siden av en folkevognbuss? Som Carl fastslår, å være etterforsker er åtti prosent slit og to hundre og femti prosent blindspor.

Selvtilfredse menn og forsmådde kvinner
Etterforskningen fører Carl, Assad og Rose inn i en rekke alternative miljøer, og beskrivelsen av disse miljøene og de søkende sjelene som oppsøker dem, er kostelig lesning. Som alltid briljerer Jussi Adler-Olsen med skildringene av psykisk trengende og litt skakkjørte eksistenser. Det er noe grunnleggende skremmende med slike lukkede samfunn, men kan man ut fra det slutte at de hadde noe å gjøre med Albertes død? Kan hun ha vært sammen med en mann hun ikke burde vært sammen med? Helvete har som kjent mindre raseri enn en forsmådd kvinne. Carl, Assad og Rose nøster opp en skjør og gammel tråd, og kanskje, bare kanskje, vil Carl denne gangen kunne arrestere morderen.

Som det skal være
For tilhengere av Jussi Adler-Olsen (og dem er det mange av!) er det en fryd å åpne en ny Avdeling Q-bok. Som vanlig blir Carl flankert av den eksentriske irakeren Assad, som fortsatt kan kunsten å overraske, og selvfølgelig av den uforliknelige Rose. Hun er den eneste Carl ikke tør å mukke overfor. For alle lesere som har fått nok av overstrømmende og platt positivitet, er Carl Mørcks dystre og skakke verdensanskuelse en ren nytelse. Da Den grenseløse kom ut i Danmark, ble den mottatt med stormende jubel av et samlet kritikerkorps. «Jussi Adler-Olsen er ren dynamitt,» skrev BT - «Knallgod krim - vanskelig å legge fra seg», skrev Ekstrabladet.

Det er vi helt enige i - det er bare å glede seg til Den grenseløse kommer i postkassa.