– Likte denne boka veldig godt! Kan strekt anbefale den videre! Den er skrevet på en måte at leserne ikke klarer å legge den ifra seg. Og det liker vi jo!

– Hele livet sitt har forfatteren Vida Winter fortalt historier, og aldri sannheten. Det er ingen som kjenner til bakgrunnen eller barndommen hennes, den holder ho skjult. Men no er ho gammel og syk, så ho vil endelig lette på sløret. Ho inviterer unge Margaret Lea til seg, for å fortelle historien sin og skrive en biograf. Margaret blir fengslet av historien, og lever seg inn i den. Ho oppsøker Angelfield-huset, og gjør sine egne undersøkelser i tillegg til historien. Det er en spennende roman som fensgler og syn eg hadde vanskelig med å legge fra meg, eg anbefaler den virkelig!

– Diane Setterfield har med rette blitt karakterisert som vår tids Jane Austen. "Den trettende fortellingen" er virkelig som en 1800-talls klassiker fra vår tid! Romanen inneholder alt: hemmeligheter, kjærlighetshungrende mennesker, engelsk landsbygd og adelshistorier. Innpakningen av det hele er også uventet kreativ: historien fortelles til hovedpersonen via et biografiprosjekt. Slik sendes leseren frem og tilbake mellom vår tid, og et fordums Austen-England. Romanen er lett å følge, og egner seg dermed godt som lydbok. Selv om norsk ikke er originalspråket, ødelegges romanen veldig lite av oversettelsen ( i motsetning til så mange klassikere). Alt i alt en veldig god bok, og: dette er virkelig en forfatter man bør følge i fremtiden!

– I denne boken blir man kjent med den verdenskjente forfatteren Vida Winter. Hun er kjent for å aldri ha fortalt sannheten. Hver gang hun har blitt bedt om å fortelle livshistorien sin har hun diktet opp fantastiske historier som trollbinder intervjuerne. Men nå vil hun fortelle sannheten, og det er den ukjente Margareth Lea som driver et antikvariat sammen med sin far. Dette er et sant mesterverk. Beskrivelsene av både personene og miljøet er både morsomme og gir deg enda mer lyst til å lese videre. Alle karakterene har sterke personeligheter som gjør at det er lett å sette seg inn i deres væremåte, men det er umulig å gjette hva de kommer til å gjøre i de forskjellige reaksjonene. Absolutt verd å lese!

– Mørke hemmeligheter, tap, leting og sorg ... Hele liv som har blitt ofret for å skjule. I "Den trettende fortellingen" blir vi kjent med Angelfieldsfamiliens mystiske og ukjente fortid, samtidig som vi også oppdager hovedrolleinnhaveren, Margaret Lea, sin fortid og skjebne sammen med henne. Dette er en gripende og fengslende bok om familebånd, og ikke minst det fascinerende båndet mellom tvillinger. For oss som ikke er en del av et tvillingpar gir boken et dypt innblikk i hvor sterkt dette båndet kan være. For de som er en del av et tvillingpar må dette være en fantastisk gjenkjennende bok å lese, så autentisk oppleves skildringene om tvillingparene i fortellingen.

– "Den trettende fortellingen" er en velskrevet roman, og den opprettholder en fin flyt gjennom alle dens 426 sider. Romanene er spennende, til tross for at det ikke er noen krim. Selve historien er gripende, samtidig som den er rystende og trist. Karakterskildringene er fantastiske, og de avslører fascinerende fortellinger om seg selv. Dette er en salig blanding av en familiehistorie utenom det vanlige, intriger, kjærlighet og tap. Det er en velformulert roman som passer spesielt godt for de som fascineres av levemåten "før i tida". "Den trettende fortellingen" er en ny roman skrevet i klassisk viktoriansk stil, med trekk fra både "Stormfulle høyder" av Emily Brontë og "Jane Eyre" av Charlotte Brontë.

– Denne boken handler om Vida Winter som er en høyt respektert og velkjent forfatter. Nå er hun syk, og vil skrive ned den utrolige historien om sitt liv. Derfor får hun Margaret Lea til å skrive for henne. Den unge skribenten er fra en stille og rolig familie, og boken tar ikke av før på slutten, men den er så absolutt verdt å lese. Forfatteren veksler mellom å skrive om nåtiden, og å skrive levende om Vida Winters barndom. Hun og Margaret utvikler et fint forhold, og etterhvert avslører de hverandres hemmeligeheter for hverandre, noe som har større konsekvenser enn de kunne ant det kunne få. Dette er en kjempefin leseropplevelse for jenter fra 14 og oppover!

– Margareth Lea er en reservert jente med et anstrengt forhold til de fleste mennesker, med unntak av sin far. Hele livet hennes dreier seg om bøker og hun arbeider på farens antikvariat. Vida Winter er en av Englands mest berømte forfattere, men hun har aldri ville fortelle noen om sin egen oppvekst eller fortid. En dag får Margareth en henvendelse fra Vida med forespørsel om at hun kan skrive biografien hennes. Dette var en fascinerende bok! For det første var det spennende å lese om herskap og tjenere på godset Angelfield i England. Forfatteren skriver så sanselig, at man får en følelse av å gå rundt i det store, gamle godset og være en tilskuer til alt som utspiller seg der. Hun har et levende språk og en nydelig metaforbruk. Handlingen er spennende og som leser ble jeg revet med fra første stund. Kun noen få, korte øyeblikk mistet jeg litt interessen for historien, så hadde forfatteren meg i sitt grep igjen. Karakterportrettene hennes er sterke og historien likeså. Den tar en del uante veier, noe som hever romanen ytterligere. En bok jeg vil anbefale på det varmeste!

– Diane Setterfield byr på en historie av en kvalitet man opplever svært sjelden. Dette er fortellerkunst av gammel, god stil, der hemmeligheter og avsløringer avdukes, med en skriverstil som knapt kan bli bedre. Margaret Lea blir tilbudt å skrive ned sannheter og hemmeligheter rundt forfatterinnen Vida Vinters liv. Den eldre kvinnen er mystisk, der fortellingen om Emmeline og Adeline får Margaret til å undersøke virkeligheten i Vinters liv. Men hva er sannhet, og hva er fiksjon? Mens sannheten utfolder seg, finner Margaret sannheten om den eldre kvinnen, men også seg selv. Dette er en leseropplevelse av de sjeldne, man får følelsen av at man leser en fortelling av gammel stil, med en ny og frisk originalitet. Språket er virkelig fantastisk og handlingen er svært spennende og unik. Man burde virkelig unne seg denne boken, det er en leseropplevelse av de aller mest sjeldne!

– "Den trettende fortellingen" er ein mesterleg spenningsroman, som dreg lesaren gradvis inn i historia til hovudpersonen. Heile tida vert nye moment avslørt, og vi nærmar oss ei løysing, men heile vegen er det noko som ikkje stemmer. Kva er det forfattaren unnlet å fortelje til biografen? Ramma rundt forteljinga er gitt når den aldrande og sjuke forfattaren Vida Winter ber ei ung og unnseleg bokhandlardotter om å skrive biografien om livet hennar. Biografen vert stadig meir interessert i historia, og gjer det ho kan for å løyse den. Men det ligg ein nøkkelkunnskap, ei gåte, og lurar bak forteljinga. For å forstå historia, må biografen løyse denne gåta. Som lesar vert eg fascinert av denne forteljinga. Det var ei vanskeleg bok å legge frå seg, og fleire gongar kunne eg kjenne frustrasjonen til biografen på kroppen. Utan å røpe slutten, kan eg likevel seie at eg slett ikkje var frustrert etter at siste ord var lest! Anbefalast!

– Ja, for denne boka er nervepirrande. Frå start til slutt vil eg i grunnen seie. Men skal eg svare på kva det er som gjer ho så spanande og 'småskummel', får eg litt problem. Ja visst er historia drivande godt fortalt, med framdrift heile vegen. Og isolert sett er hovudhandlinga absolutt spanande nok. Men det er noko meir enn det. Det er ei stemning i denne romanen. Ei kjensle ein sit med. Sjølv om historia heile vegen gradvis nøstar seg opp, sit eg som lesar der og lurer på om det eg les er heile historia. Eller er noko skjult for meg - noko eg kunne ha ant mellom linjene, noko som forandrar historia? Slik held forfattaren på lesaren absolutt heile tida, sjølv om handlinga eigentleg skrir ganske så sakte og forsiktig fram. Intertekstualiteten er slåande i denne boka. Eg synest personleg ikkje alltid den er like vellukka, men det plagar meg heller ikkje nemneverdig. Ei bok eg absolutt anbefalar - for underhaldninga og fascinasjonens skuld!

– Den trettende fortellingen av Diane Setterfield er en spesiell bok om to spesielle kvinner med vidt forskjellige liv - i hvertfall på overflaten. Boken er en nydelig fortelling om hvordan disse to kvinnene blir kjent, og historiene om begge deres liv kommer for en dag. Og det er utrolig spennende historier som fortelles. Jeg har sjelden blitt så fascinert og oppslukt av en bok som denne. Boken er rett og slett nydelig, og den er nærmest umulig å legge fra seg når man først har plukket den opp! Diane Setterfield har skrevet et mesterverk av en bok som på samme tid er mørk og dyster, og varm og lidenskapelig. Jeg erklærer herved denne boken som en av mine 10 bokfavoritter!

– Jeg fikk boken som leseeksemplar av min mor som driver en bokhandel, og dette er en av de beste bøkene jeg har lest på veldig lenge. Jeg leste den ut på par dager mens jeg var på ferie, og jeg ble så oppslukt at jeg nesten ikke klarte å legge den fra meg på kveldene. En natt sov jeg så dårlig da jeg fantaserte om bokens personer og handlinger. På slutten av boken ble jeg skikkelig overrasket og jeg kommer nok også til å lese den en gang til da den gjorde stort inntrykk på meg. Fantastisk bok!

– Dette er en aldeles nydelig bok; fantastisk godt skrevet, komplekse og tredimensjonale karakterer, og en medrivende historie med uventede vendinger. Tempoet i handlingen er heller langsomt, men det gir leseren desto bedre tid til å nyte detaljene. Tidløsheten som preger fortellingen gjør at handlingen like gjerne kunne funnet sted for 150 år siden som i dag, noe som passer romantikeren i meg utmerket. Til tross for ganske lite action helt fram mot slutten av boka, fant jeg likevel historien så spennende at jeg slukte den altfor fort, og må nok lese den på nytt for å virkelig få med meg alle detaljene. Boka anbefales på det varmeste! Jeg kan nesten ikke vente på neste utgivelse fra denne forfatteren.