– "Der Gud gråter" er en sterk fortelling. Fra barndom til alderdom har Shirin-Gol vært på flukt, fra sted til sted, for å finne en bedre plass å være for seg selv og sin voksende familie. Shirin-Gol er en modig, utholdende, klok og ressursrik kvinne. Hun opplever både russernes okkupasjon, flyktingleir i Pakistan, senere flukt til Iran, og møte med et tøft Taliban, som innfører strenge lover som hindrer henne og andre kvinner i å leve som før. Jeg syns det var vondt, men lærerikt å høre denne dokumentarfortellingen. Språket er ikke det beste, det er mange gjentagelser, og til tider dårlig ordforråd. Dette skyldes muligens oversettelsen(?). Repetesjonene kan vel også være et virkemiddel for å peke på ensformigheten i et slikt liv, et langt utholdende strev for å overleve. Likevel driver historien fremover og viser Afganistan fortalt gjennom en en kvinne, av en iransk kvinne. Å gjennomgå så utrolig mye som Shirin-Gol, og fremdeles være oppegående er meget beundringsverdig, og fortjener stor respekt. Boken er ikke skrevet for å være underholdende for oss i Vesten. Den er brutal, vond og trist. Men hovedpersonen mister aldri motet, og det kan vi andre kvinner sannelig lære av.

– Dette er en sterk bok om en liten jentes oppvekst i og rundt Afghanistan. Jenta er Shirin-Gol. Kriger og fattigdom gjør at hun og hennes familie stadig er på flukt. Hun må ofte skilles fra flere av sine nærmeste. I boka kjemper hun blant annet for å komme seg gjennom en hverdag preget av overgrep, forbud for kvinner å gå på skole og tvangsekteskap. Hun prøver samtidig å gjøre det best mulig for sin familie.
En lærerik bok som gir innblikk i en kvinneskjebne, samtidig som den viser hvordan ulike deler av befolkningen blir påvirket av krigen (gammel, ung, fattig, rik osv.).