– Fantastisk bok!

– Etter min mening var denne boken virkelig dårlig. Den var rett og slett kjedelig. Selv om den er veldig kort så følte det som en evighet og bli ferdig med den.

– Fantastisk.

– "Elskeren" er fortellingen om en navnløs 15 år gammel jente som innleder et forhold med en eldre mann. De befinner seg i Saigon, i den daværende franske kolonien Indokina. Fortelleren tilhører den franske minoriteten, elskeren den kinesiske overklassen. Nesten like viktig som dette forbudte kjærlighetsforholdet, er forholdet mellom fortelleren og hennes mor og brødre. Det tegnes et rått, men tidvis kjærlig bilde, av en brutal og dysfunksjonell familie. Dette er ikke lystig lesning, men det er en svært god bok. Hver setning er poesi og det brytes hele tiden mellom det vakre og det frastøtende. Den nesten drømmeaktige overgangen mellom ulike sekvenser og vandring i rom og tid, gjør "Elskeren" til alt annet enn en konvensjonell "forbudt kjærlighet-fortelling". Anbefales!

– En praktfull bok som er ladet med alle de gode ingredienser en bok trenger! Den eldre kvinnelige forfatteren tar oss med på en reise tilbake i tid og sted. I minnene reiser vi med henne til et Indokina fylt av motstridende følelser. Som ung vakker kolonist opplever hun der kanskje sin livs kjærlighet. Alle følelser er tilstede. Vi opplever den syrlige rasismen, bitre familieforhold og sødmefylt kjærlighet. Boken viser livets forgjengelighet og alderdommens visdom. De intime betroelsene er uten tvil det beste Duras har skrevet!

– Ei aldrende fransk forfatterinne ser tilbake og forteller om sin oppvekst i 30-tallets Indokina. Som 15-åring treffer hun en eldre, kinesisk rikmannssønn, og de innleder et seksuelt forhold som fordømmes av omgivelsene. Gjennom dette spesielle forholdet lar hun leserne bli bedre kjent med sin mor og to brødre.
Duras har aldri lagt skjul på at det er hennes egen kjærlighetshistorie hun skriver om. Lik hovedpersonen var hun også datter av en noe forstyrret og fattig enke, som prøvde å få endene til å møtes med lærerlønna si. Indirekte referanser, gjentakelser (herrehatten og gullskoene) og flyktige bilder gir meg et inntrykk av å være i en drømmetilstand. Jeg nærmer seg motstridig det som egentlig skjedde, til tross for at forfatteren er uvillig til å dele hele sannheten.
Språket veksler mellom avstand og nærhet. På den ene siden er hovedpersonen og menneskene rundt henne navnløse, på den andre siden avsløres det erotisk begjær på en sensuell måte. Fortellingen er litt vanskelig å få tak på, fokuset flyttes, i ene øyeblikket er den vakker og i det andre er den nesten grotesk. Som i en drøm.
Anne Marit Jacobsen stemme og Torbjørn Sletta Jacobsens tonesetting understreker den drømmeaktige følelsen.