– Dette er nok en bok fra Arne Dahl om Paul Hjelm og A-gruppen, dette er den femte frittstående boken i serien. Jeg anbefaler å lese bøkene i rett rekkefølge, men det går helt fint å lese en og en. A-gruppen ser frem til en rolig ferie, men ting går ikke som planlagt for gruppen. En voldsbølge starter i Stockholm og ryster befolkningen, og A-gruppen må forsøke å løse saken for å få ting tilbake til normalt. Arne Dahl er etter min mening en av de beste svenske forfatterne, og jeg plasserer ham helt oppe med Henning Mankell og Jan Guillou. Og bøkene hans om A-gruppen er veldig spennende og underholdene.

– Det blir begått flere drap i Stockhom, alle tilsynelatende greie å oppklare, med gjerningsmenn med både anledning og motiv. Men flere av dem sier de ikke gjorde det, selv om de hadde kommet til åstedet for, nettopp, å drepe. Hvordan henger dette sammen? Jeg har lest flere av bøkene om A-gruppen som Arne Dahl har skrevet, og har likt dem veldig godt. Også i denne historien skriver Dahl godt, han beskriver hovedpersonene slik at du kommer tett innpå dem, og historien er både aktuell og samfunnsbevisst. Boken har ikke en hovedperson, men mange, ettersom alle etterforskerne i A-gruppen er like viktige for oppklaringen av saken. Denne gangen synes jeg imidlertid at historien er ganske rotete, det er mange parallelle historier og de har få felles holdepunkter helt til oppklaringen kommer. Men historien er spennende, selv om den er usannsynlig, og boken er absolutt verd å lese. En litterær krim med mange tanker om hvordan samfunnet forfaller moralsk.

– "En midtsommernattsdrøm" er den femte boka i en planlagt serie på 10 bøker om Paul Hjelm og A-gruppen, og jeg hadde nok fått mye mer ut av den om jeg hadde lest de fire første bøkene tidligere. Jeg følte at de første kapitlene var ganske forvirrende, jeg fikk ikke grep om alle personene og navnene som ble introdusert, og følelsen av å stå utenfor forfulgte meg et stykke ut i boka. Det virket rett og slett litt rotete. Det var også flere referanser etterhvert i teksten som jeg gikk glipp av siden jeg ikke har lest de andre bøkene, men som sikkert er morsomme gjensyn og detaljer for de trofaste leserne som har fulgt med fra starten. Ser man bort i fra akkurat dette så var mysteriet ganske oppfinnsomt og utspekulert, selv om det ikke er spesielt sannsynlig. Jeg tror aldri jeg har vært borti noe lignende tidligere, og det var ganske spesielle saker og mordgåter som dukket opp etterhvert. Spenningen grep meg mer og mer ettersom trådene ble nøstet opp, men det tok litt tid før jeg følte at jeg virkelig satt i saksa selv som leser. Sterk treer.

– Det blir begått flere drap i Stockhom, alle tilsynelatende greie å oppklare, med gjerningsmenn med både anledning og motiv. Men flere av dem sier de ikke gjorde det, selv om de hadde kommet til åstedet for, nettopp, å drepe. Hvordan henger dette sammen? Jeg har lest flere av bøkene om A-gruppen som Arne Dahl har skrevet, og har likt dem veldig godt. Også i denne historien skriver Dahl godt, han beskriver hovedpersonene slik at du kommer tett innpå dem, og historien er både aktuell og samfunnsbevisst. Boken har ikke en hovedperson, men mange, ettersom alle etterforskerne i A-gruppen er like viktige for oppklaringen av saken. Denne gangen synes jeg imidlertid at historien er ganske rotete, det er mange parallelle historier og de har få felles holdepunkter helt til oppklaringen kommer. Men historien er spennende, selv om den er usannsynlig, og boken er absolutt verdt å lese. En litterær krim med mange tanker om hvordan samfunnet forfaller moralsk.