– Jeg elsker bøkene om advokat Rebekka Martinson i Kiruna, og de andre herlige karakterene som man sakte blir kjent med gjennom serien. Åsa Lassons er etter mitt syn en av de beste forfatterne når det kommer til nordisk krim, og jeg ønsker meg mer fra henne. Det er befriende ujålete og troverdig skrevet, om det mørket som kan ligge gjemt i oss alle, men også om styrken vi kan finne. Det jeg liker best med forfatterens stil, er at vi blir skikkelig kjent med karakterene gjennom deres privatliv, samtidig som krimgåten driver historien fremover. Anbefales for alle som liker krim i samme gate som Lisa Marklund og Camilla Leckberg.

– Det er så lett å se for seg Rebecka, Anna-Maria, Sven-Erik og de andre! Samspillet dem imellom fungerer utmerket. Tonen er lett ertende, og det er mye som sies mellom linjene der oppe i Nord-Sverige... Føler nesten trang til å se farmor-huset med filleryene på gulvet, og smake på blåbær-grøten!

– Jeg er et følelsesmenneske og veldig visuell så jeg ser lett for meg hva som skjer i bilder og kjenner på følelsene og i denne boken kjenner jeg på alle følelser Vi følger Rebecka og forholdet til kjæresten Måns, et forhold preget av usikkerhet, mye på grunn av ulikt verdisyn og ønske om levemåte. Romantikeren i meg håper jo at Rebecka snart kan få opp øynene for den sympatiske politimannen Krister Dyrevennen i meg elsker historien om hundene og deres ulike personligheter. Jeg lo godt flere ganger av Snørrvalpen. Alle bøker med respekt for seg selv har et persongalleri der det er en du ikke liker, her er det statsadvokat Carl von Post. Jeg lo meg skakk når jeg så for meg "Snørrvalpen vimset bort til han og slapp en kongle foran føttene hans. Det var hans rolle i flokken. Å avlede. Grave fram en kongle og foreslå en morsom lek når det lå gruff i luften. En ufarlig klassens klovn langt nede på rangstigen. Von Post stirret hatsk på konglen. Så viftet han med hånden som for å føyse vekk Snørrvalpen. Hunden tok konglen og flyttet den litt nærmere von Post. Kikket opp på han med spissede ører som for å si: Er den ikke helt uimotståelig? Carl von Post irritererer seg grønn over den status Rebecka Martinsson har fått etter å ha løst flere mordgåter og han greier å få satt henne på sidelinjen. Vi skjønner vel likevel hvordan det går og man godter seg jo fælt når Herr Post nok en gang må slikke sine sår og overlate æren til Rebecka Episoden med Rebecka og rettsmedisineren Pohjanen, når de drikker seg fulle på legesprit og hjemmebrent og må taxi når de må ut og sikre bevis, er og fornøyelig beskrevet. For ikke å snakke om tårene for Marcus, villhunden , nøkkelvitne til forbrytelsen og som også er truet på livet av morderen Vi stifter bekjentskap med etterforskeren Anna-Maria Mella, mammaen og bestemoren i meg nikker gjenkjennende til mange av hennes utfordringer i familielivet, som sammen med kollegaene Tommy Rantakyrö, Fred Olsson og Sven-Erik Stålnacke må samarbeide, om aldri så motvillig, med Carl von Post. Vi får og følge Elina Pettersson fra hun tar toget fra Stockholm til Kiruna i 1914 og forholdet hennes til disponent Hjalmar Lundbohm. Vi får et innblikk i de tøffe forholdene under malmdriften i Kiruna på denne tiden. Her er det stor avstand mellom herskap og tjenere, slik det var på denne tiden. Elina er farmor til den myrdede Sol-Britt Uusitalo og opptakten til historien starter med henne Persongalleriet er rikt og Åsa Larsson er en mester i å beskrive dem. I tillegg er boken spennende og jeg må bare innrømme at jeg greide ikke å løse mysteriet. Jeg ante konturene men hele tegningen så jeg ikke før mysteriet ble løst. God lesning, jeg anbefaler Et offer til Molok av Åsa Larsson