– Handlingen i boken synes jeg er bra. Jeg lærte og masse om interneringen av japanerene i usa under 2. verdens krig, og forholdet mellom kineserene og japanerene. Men det jeg ikke likte i boken er språket! Forfatteren kan ikke bruke ordene på en god måte! Først trodde jeg at boken var dårlig oversatt, men det er den ikke. Den er rett og slett ikke skrevet så godt! I tillegg er det en del feil i henhold til tidsepokene som handlingen foregår i, 1940 tallet og 1980 tallet. En bok man kan lese en gang og lære av, men ikke en bok som jeg vil savne i bokhyllen min .

– Boken er både en moderne versjon av Romeo og Julie samt en god påminnelse om at vi er mennesker uansett hvor vi kommer fra. Boken er en gripende historie om to unge mennesker som blir glad i hverandre, men hvor samfunnet hindrer dem i å utvikle sitt vennskap og sin kjærlighet. Boken viser også hvor vanskelig det er å stemple en hel belfolkningsgruppe som fiender. Boken er en tankevekker i forhold til dagens behandling av terrorister. Ikke alle japanere var fiender av USA under krigen, ikke alle muslimer er fiender av demokratiet i dag. Boken har en lykkelig slutt. Det gjør den til en nydelig beretning om hva som kunne vært og hva som kan bli. Man må ikke gi opp håpet - det er alltid en mulighet og det er aldri for sent. Jeg anbefaler boken på det varmeste.

– Boka veksler mellom å følge Henry som en gammel enkemann i 1986, og som tolvåring i 1942. Et funn i bokas nåtid fører tankene hans tilbake i tid, til minnene om da han var en liten skolegutt og ble kjent med den japanske jenta Keiko. Det er kanksje litt storslagent å si at en helt ny verden åpnet seg for meg i denne boka, men jeg fikk et innblikk i en del av amerikansk krigshistorie som jeg ante svært lite om på forhånd. Hvordan var det egentlig å være japaner i USA etter angrepet på Pearl Harbor? Portforbud, mistanker om spionasje, arrestasjoner og internering i leirer sammen med tusenvis av andre japanere ble brått den nye hverdagen. Men mest av alt handler boka om en rørende, enkel kjærlighetshistorie mellom to unge mennesker, på tvers av krig og tilhørighet. Tittelen er godt valgt - handlingen er både bitter og søt, levende skildret og lett å fortape seg i på begge de to tidsplanene boka rommer. Kanskje en litt for filmaktig slutt i noens øyne? Men vil vi egentlig ha det annerledes, da? Helhetlig gav likevel "Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt" et veldig bra inntrykk.

– I "Hotellet på hjørnet av bitter og søt" møter vi Henry Lee, som er blitt enkemann og lever i Seattle. Plutselig dukker det opp noe fra fortiden som vekker minner. Henry blir satt over førti år tilbake i tid. Under andre verdenskrig ble Henry kjent med Keiko, ei jente av japansk avstamning. De blir nære venner og etter hvert kjærester. Deres veier skilles da Keiko blir satt i interneringsleir. Minnene fra denne tida bringer Henry til spørsmålene: Hvor ble det av Keiko, og hvordan gikk det med henne? Han starter jakten med å finne svarene. Dette er en nydelig bok om kjærlighet og vennskap. Den gir oss samtidig et bilde av hvordan det var å være japansk i USA under andre verdenskrig.