"Jeg heter Miss Frost. Har aldri vært gift, vil aldri bli det."

Slik presenterer hun seg, bibliotekaren i den lille byen First Sister i Vermont, hvor John Irvings siste roman I en og samme person utspiller seg. Hennes iskalde presentasjon skjer idet den unge William Abbott kommer for å få lånekort og dermed inngangsbillett til
verdenslitteraturen. Han observerer at hun er svært høy og har små, men meget velformede bryster. Med brystenes fasong stiger leserens forventninger. Dette er ekte årgangs-Irving!

"Etter mindre enn et minutts opphisset, hemmelig lengsel higet jeg etter å bli forfatter og å ha sex med Miss Frost - ikke nødvendigvis i den rekkefølgen."
Fra boka

Kroppslige hemmeligheter
William blir naturligvis forelsket i frøken Frost, akkurat som han er forelsket eller - begeistret for - flere andre jenter, gutter, kvinner og menn i det lille samfunnet i det nordlige USA på begynnelsen av 1960-tallet. Det viser seg at bibliotekaren har kroppslige hemmeligheter, akkurat som flere av de andre sentrale personene i romanen. På et tidlig tidspunkt sier Miss Frost de avgjørende ordene: "Ikke sett en merkelapp på meg før du vet hvem jeg er."

De to erfarer kjærligheten og seksualitetens forskjellige fasetter i de "hemningsløse 70-årene".

Som trofast Irving-leser gjenkjenner man straks New England-miljøet, den kåte unggutten, de eldre attraktive kvinnene, brytingen og den forsvunne faren. Han var så vidt innom etter krigen, men var "litt skeiv i støvlene" og forsvant for godt. Den unge William lever i et miljø med mange hemmeligheter, forsterket av aktiviteten i byens amatørteatergruppe hvor menn ofte ivaretar kvinnerollene, ganske særlig de ibsenske kvinnene. Det er en fryd å lese John Irvings raljering over Ibsens skikkelser og en norsk depressiv og suicidal livsanskuelse.Williams bestefars kompanjong på sagbruket heter Nils Borkman, og man kan tenke seg hvordan hans liv ender.

Forrykende reise
William, eller Billy, som han naturligvis kalles, blir bryter og tiltrekkes av mange unge menn i dette idrettsmiljøet, særlig av en ung, vakker mann som heter Kitteregde. Han skal følge hovedpersonen langt inn alderdommen. Billy er biseksuell. Det preger hele hans liv. Han må hele tiden gjøre seg "seksuelt verdig", hvem skal ta sjansen på ham? Han er en sexual suspect, et uttrykk som John Irving brukte i sin gjennombruddsroman Garps bok fra 1978 (norsk oversettelse 1979).

Det er en fryd å lese John Irvings raljering over Ibsens skikkelser og en norsk depressiv og suicidal livsanskuelse.

Det er en forrykende reise. Fra hjemmemiljøet i First Sister med bryting, biblioteket og amatørteateret til New York, San Francisco og tilbake til Vermont. Vi møter Billys familie, hvor gamlefar har stor glede av å kle seg i sin kones klær. Vi treffer Billys mannlige og kvinnelige kjærester og ikke minst kvinnen som blir hans venn for livet, Elaine. De to erfarer kjærligheten og seksualitetens forskjellige fasetter i de "hemningsløse 70-årene".

Så bryter alvoret løs. Noen tegn forteller ham at en epidemi er på vei, men han enser det ikke. Ikke før hans venner og elskere ligger for døden på St. Vincent-hospitalet i West Village i New York. Det er en sterk skildring av 1980-tallet, dette grusomhetens tiår for det homofile USA, ganske særlig i New York. Døden var en daglig følgesvenn for dem det gjaldt. William Abbott - som naturligvis er forfatter - klarer seg. Han forsto poenget med kondom allerede på slutten av 1960-tallet. Men elendigheten råder, hans venner dør, og han velger å flytte tilbake til Vermont. Han er blitt eldre og tar det roligere. I First Sister blir han engelsklærer og følger i sin bestefars fotspor med å sette opp amatørteater, nå med både jenter og gutter i rollene. Han setter opp Romeo og Julie. I sistnevnte rolle har han en gutt som er i ferd med å skifte kjønn. Han/hun er utrolig vakker og klarer oppgaven, men likevel må noen stille spørsmål ved "hvilken kjønns-merkelapp" som gjelder.

Klassisk Irving
John Irvings siste bok er en av hans mest politiske romaner siden En bønn for Owen Meany, hvor Vietnamkrigen spilte en hovedrolle, og Siderhusreglene, hvor abortsaken var dominerende. I en og samme person må kanskje leses i lys av et amerikansk politisk miljø hvor homofile rettigheter og homofilt ekteskap av store grupper sees på som skam, synd og unaturlig. Forfatterens hovedpoeng er da også at et menneske er et menneske, uansett hvilken seksuell merkelapp man måtte finne på å klistre på vedkommende. Men boka er ingen politisk pamflett, den er en klassisk John Irving hvor det vanvittige, bisarre og hverdagslige lever side ved side. Som  forfatteren selv sier:

"Jeg gjør ikke noe ekstra for å konstruere bisarre begivenheter. Det er slik at jeg stadig oftere observerer hvor vanlig det bisarre er."