– Eg visste ikkje mykje om denne boka før eg starta lese den, anna enn at det er ei bok ein "må lese". Det viste seg å vere ein roman skriven i form av ein autobiografi, og eg lurte mange gonger på kva som var oppdikta og kva som var sant. Det forfattaren skriv, verkar etter mi meining tidvis ganske sjølvopptatt og sjølvmedlidande. Eg har problem med å relatere til eller bry meg om hovedpersonen, Jeanette, og då vert jo boka vanskeleg å lese. Eg klarer heller ikkje å oppleve teksten som så poetisk som det eg trur det er meininga at den skal vere. Imidlertid er forteljaren si oppdagelse av sin seksualitet behandla veldig følsomt i boka. Romanen sin struktur passar godt til å beskrive eit menneskes personlegdom, historie og hukommelse. Vi hoppar fram og tilbake i tid, og den biografiske forma vert avbroten av andre historier som formar Jeanettes utvikling. Boka inneheld mykje symbolisme og kan vere tung og opprørande å lese. Den er ikkje for alle. Den er slettes ikkje dårlig, men sjølv sit eg igjen med ei kjensle av uro og ubehag etter å lese den.

– Denne boken er ikke bare en skeiv bok som mange unge lesbiske og bifile jenter kjenner seg igjen i. Den omhandler oppvekst og ungdom, spesielt med religion som tema. Den handler om å finne seg selv og finne et sted man hører til. Boken er utrolig rørende og følger Jeanette i hennes oppvekst og pubertet. Det er umulig å ikke falle pladask for denne unge jentens historie, som etter sigende er basert på forfatterens egen historie. Dette er en bok alle tenåringer bør lese. Å lese andres historier vil hjelpe en å forstå seg selv bedre, og kanskje man ikke føler seg fullt så merkelig selv, tross alt.

– Dette er en selvbiografi, så bisarr at man nesten begynner å lure på om sånt virkelig kan skje. Jeanette blir adoptert av et strengt religiøst ektepar, der morens visjon er at Jeanette er "utvalgt" av Vårherre for en dag å bli misjonær - og det er morens ansvar å sørge for at hun blir en god en. Ergo får hun ikke gå på skole, hun læres opp i troen av sin mor, og får bare høre passende programmer på radio. Men en dag får hun beskjed om at hun skal begynne på skolen, og da skjønner Jeanette at noe ikke er som det skal. Etter hvert som hun når tenårene, oppdager hun også at hun liker jenter bedre enn gutter, og i menigheten settes det ut rykter om at demoner har tatt bolig i henne. Etter å ha gjennomgått en djevelutdrivelse, velger hun til slutt å bryte med menigheten, flytte hjemmefra og få det hele på avstand. Tittelen på boka henspeiler på at ifølge moren var det kun appelsiner som var egnet frukt å spise. Selv om boka er lettlest, var det til tider vanskelig å svelge innholdet. Men lesverdig er den helt avgjort.