– Johannes Ewald blir av mange regnet som den eksperimenterende prosaens grunnlegger med selvbiografien Liv og meninger. Boken kom første gang ut i 1804, over 20 år etter Ewalds død. Til tross for dette kommer den stadig i nye opplag. Boken er en digresjonsfylt og fragmentarisk fortelling fra forfatterens ungdomstid. Historien springer frem og tilbake over hovedtemaene kjærlighet, alkohol og reiselyst. På mange måter kan man nok beskrive boken som en slags dannelses- eller kunstnerroman siden vi blir innviet i hva som var med på å gjøre Ewald til forfatter. Ifølge selvbiografien levde Ewald et relativt utsvevende ungdomsliv som det blir ganske underholdene for leseren å få ta del i.
Boken er på mange måter en tragisk historie, men den har også mye ironi og svart humor. Ewald blir sett på som en av Danmarks største diktere gjennom tidene. En betegnelse jeg absolutt synes er velfortjent etter å ha lest denne boka. Med andre ord vil jeg si at dette er en historie som har en del kvaliteter som gjør at den fortjener mange leser også i dag.