Lyssjakten
"Å tørke støv av antatt tapte, men plutselig en dag gjenoppdagede, verk er en dristig øvelse. Her har det gått riktig bra.(...) Vi er tilbake i førtitallets Portugal, og i disse omgivelsene skisserer den unge José Saramago grunnrisset av de karakterene som senere i forfatterskapet skal bli til hele karakterer, med brister, lengsler, håp og mismot. Og Nobelkomiteens begrunnelse mange år senere kunne like gjerne vært brukt om « Lyssjakten»."
Fartein Horgar, Adressavisen
Saramago sendte inn manuset til Lyssjakten i 1953 og fikk ikke svar før i 1989. Da gjenfant forlaget det i en skuff og selv om dette fortsatt var noen år før han fikk nobelprisen, ville de gjerne utgi. Les mer
Vi blir kjent med et knippe naboer i Lisboa som Silvestre og Mariana, et eldre, godt gift ektepar som tar inn den unge Abel som leieboer. Adriane, som er mer glad i Beethoven enn menn, men hvis gryende seksuelle oppvåkning er i ferd med skape nye følelser. Carmen har forlatt Galicia for å gifte seg med den stillferdige Emilio, men hater Lisboa og lengter tilbake til sin første store kjærlighet, Manolo. Lidia som pleide å jobbe på gaten som prostituert, men nå har en fast "venn", den rike Paulo, som sørger for henne.
Dette er noen av karakterene vi møter i denne nyoppdagde romanen som er like dypsindig klok som vi kjenner Saramago fra hans senere arbeid, men med en friskhet som er mer typisk for en fortsatt uetablert forfatter.
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm
- Innbinding
- Paperback
- Språk
- Norsk Bokmål
- Sider
- 285
- ISBN
- 9788202545260
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2017
- Originaltittel
- Claraboia
- Format
- 21 x 13 cm
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herBla i boka
Anmeldelser
"Å tørke støv av antatt tapte, men plutselig en dag gjenoppdagede, verk er en dristig øvelse. Her har det gått riktig bra.(...) Vi er tilbake i førtitallets Portugal, og i disse omgivelsene skisserer den unge José Saramago grunnrisset av de karakterene som senere i forfatterskapet skal bli til hele karakterer, med brister, lengsler, håp og mismot. Og Nobelkomiteens begrunnelse mange år senere kunne like gjerne vært brukt om « Lyssjakten»."
Fartein Horgar, Adressavisen
"Kvifor Saramago ikkje ville at boka skulle koma ut medan han levde, er ei gåte, og sidan det ikkje vankar premie for å løysa gåta, lèt eg henne liggja. Boka er i alle høve svært god, skriven av ein forfattar som hadde eit uvanleg skarpt blikk for andre menneske. Dei er skildra så levande både frå ut- og innsida at lesaren vert redd for smitte om ein av dei skulle hosta i teksten."
Odd W. Surén, Dag og Tid