– Håkan Nesser starter i denne boken en ny serie om politimannen Gunnar Barbarotti fra en svensk by som heter Kymlinge. En familie er samlet for å feire bursdagen til pappa (Karl Erik) og datter (Ebba) som blir 105 år tilsammen. Natten før den store dagen forsvinner Robert (sønnen til Karl Erik) og dagen etterpå forsvinner Ebbas sønn sporløst. Er det en sammheng mellom disse to forsvinningene og hva, og hvorfor, er motivet for disse forsvinningene. Gunnar må med all sin kunnskap se alle sider med denne tilsynelatende normale familien, men er det noen mørke sider ved familien? Dette er en veldig bra bok, hvor vi får se hva disse forsvinningene gjør med en familie og om politiets jakt for å komme frem til løsningen. Boka har bra driv, og gåten er bra laget. Man blir også glad i politimannen Barbarotti som virker som en etterforsker man trygt kan og vil lese mer om.

– Dette er den første boka med kriminalinspektør Gunnar Barbarotti i hovedrollen. Og for en type! Jeg satt og lo ukontrollert flere ganger i løpet av boka, sekvensene hvor han rådslår med Gud er hysterisk morsomme! Jeg syns for øvrig at selve krimsaken blir forutsigbar og lite spennende, så bokas styrke ligger ikke her. Derimot har Nesser inngående beskrivelser av de ulike personene i boka og hans karakterportretter er innsiktsfulle og troverdige. Forfatteren har et godt og lett språk, og handlingen er fortettet og drives raskt fremover, slik at det er få dødperioder i boka. Alt i alt en underholdende bok, men ikke å anbefale om det er skikkelig spenning man er ute etter.

– "Menneske uten hund" er en ytterst velskrevet bok. Vi møter den noe dysfunksjonelle familien Hermansson, som mer eller mindre frivillig samles til dobbel bursdagsfeiring av familiens overhoder; far Karl-Erik og yndlingsdatter Ebba. Mens familien er samlet noen førjulsdager, forsvinner ikke bare en, men to, familiemedlemmer sporløst i løpet av natten. Hva skjedde? Boken er svært forutsigbar, og man får praktisk talt svaret på gåten levert ca halvveis i romanen. Resten av boken er mer et innblikk i etterforsker Barbarottis fortvilelse over saken, mens leseren vet hva han etterhvert må komme fram til. Det er i så måte en uvanlig bok, mer en personskildring enn en krim, etter mitt syn blottet for spenning. Jeg ble skuffet over dette, men likte likevel karakerene og Nessers skildring av dem.

– Dette er en krimbok, men en ganske uvanlig en. De første 150 sidene er en skildring av en familie der alt er fint på overflaten, men under den ulmer det med misnøye. Håkan Nesser beskriver menneskene i familien så godt at du kan kjenne smerten deres langt inn i hjertet. Hele familien er samlet til stor bursdagsfeiring, men den første natten forsvinner et familiemedlem, og den neste natten en til. Det blir til at kriminalbetjent Gunnar Barbarotti tar saken, og han er også et hyggelig bekjentskap. Dette synes jeg er en utrolig bra bok! Det er ikke vanskelig etter hvert å gjette hva som har skjedd, men det gjør ingen ting, for boken er så velskrevet, full av humor spenning at jeg ikke klarte å legge den fra meg.

– Dette er en ekte kriminalfortelling av den gode gamle sorten, og skrevet på en så bra måte at man bare klør etter å lese noen sider ekstra. Når boken så er ferdiglest har man rett og slett bare lyst til å fortsette på neste bok i serien og det sier vel egentlig det meste om hvor betagende denne boken er. For alt er liksom helstøpt: både språk og fremstilling av personene og plottet er så mesterlig at selv om innledningen nesten varer halve boken så er vi fortsatt ikke gått lei eller har lagt boken fra oss. I stedet bygges spenningen opp i det vi blir stadig bedre kjent med en total dysfunksjonell familie og et mysterie som er umulig å gjette løsningen på. Sånn sett mestrer denne forfatteren nok en gang å overraske oss selv om vi kan gjette oss til deler av løsningen underveis.

– Som en svoren Håkan Nesser-fan kastet jeg meg over denne boka med store forventninger. I denne boka introduserer Nesser en ny helt; politimannen Gunnar Barbarotti. Men dette er ikke noen typisk politiroman. Den første halvdelen av boka minner faktisk ganske mye om Jonathan Frantzens bok "Korrigeringer". Her har vi en nokså dysfunksjonell og ulykkelig familie, samlet for til en feiring ingen egentlig har lyst til å delta i. Familiens ulmende konflikter er hovedtemaet i hele den første delen. Vi møter ikke Gunnar Barbarotti før etter ca 150 sider, men da får vi til gjengjeld en god presentasjon. Boka er, som alle Nessers romaner, velskrevet og faktisk ganske morsom! Språket i romanen gjør det til en fryd å lese!