– Dette er Robert Wilsons debutroman. Men det er langt fra hans beste. Men allerede her i startgropen kan vi se at Wilson innehar krimens kunstner. Det beste med boken er etter min mening de utrolig levende beskrivelsene. Wilson beskriver personer, temperaturer, slosskamper og situasjoner på en måte som får leseren til å ønske at en virkelig ikke var der. Og det er vel dette vi kan vente av en bok som heter "Mørkets makter". Historien er ikke alltid oversiktlig i og med at det er særdeles mange rollefigurer innblandet, men Wilson har virkelig taket på det hele. Når en leser beskrivelsene av folkene i Vest-Afrika skulle en tro at Wilson har vokst opp der. Leseren kan føle trykket og stemmningen, men blir en hektet av historien? Det blir nok relativt med en slik type historie som dette. Vold og blod, med andre ord: mørk krim.

– Dette er en kul bok fra en forfatter som liker å sjokkere. Han tar i bruk virkeligheten med alle dens grusomheter, slik andre spiser frokost. Skrivestilen har utviklet seg til mer hardbarket enn andre bøker jeg har lest av samme forfatter. Leseren forstår at det som hender påvirker hovedpersonen Bruce Medway mer enn han selv er villig til å innrømme, men likevel er dette en røffere type enn jeg før har møtt i Wilsons bøker. Som leser/lytter føler jeg at Wilson etterligner den hardbarkete stilen fra den kjederøkende, mislykkede detektiven som møter en mystisk dame i begynnelsen av boken...
Wilson er veldig mørk i denne boken og mens jeg lytter til Yngve Bervens stemme, blir jeg usikker på om han var det rette valget for denne boken. Dessverre anbefaler jeg ikke denne videre til lesere med samme smak som meg. Boken er da tross alt velskrevet og plottet er ok; derav en grei karakter.

– Dette er langt fra det beste jeg har lest av Robert Wilson. De gode skildringene og underfundige formuleringene er der, men en spennende historie med driv og uforutsette hendelser uteblir. Tidligere har han gledet oss med fantastisk, velskrevet krim og dette blir bare rett over middels. Da jeg fikk 'Mørkets Makter' i hendene så jeg at denne har R. W. skrevet før de andre bøkene (Et lite drap i Lisboa, Den blinde mannen i Sevilla, I selskap med fremmede og De forsvunne hendene). Den er altså utgitt på norsk først nå, og det er i alt fire bøker i denne serien som vil bli oversatt.
Alt i alt er boka grei underholdning og de siste 70 sidene er faktisk nokså spennende. Kjøp den gjerne, men ikke forvent deg krim i verdensklasse. . .