– Dette er en bok som fortjenere mer enn terningkast 3. En veldig god bok du kan sitte å kose deg med. Handler om en gutt som heter Sebastian, som har en hjertefeil, som sliter med vennene sine på skolen og tenker veldig mye på bestemoren sin som fikk slag og ble forandret. Bestemoren var hans aller beste venn,der hvor han kunne fortelle alt. Så har foreldrene til Sebastian flyttet fra hverandre for en stund , og det er heller ikke lett. Mange gode fornuftige utsagn og ting å tenke på. Så jeg har ingen problem å legge terningkast 6 på denne boken.

– En gutt med medfødt hjertefeil med dets begrensninger og familien hans, innvadrere fra puerto rico, samles rundt matbordet etter flere år med familiefeider. Boken formidler matglede like levende som på TV. Barneskole mobbing, overbeskyttende foreldre og en trygg havn på kjøkkenet til bestemor er livet til Sebastian som formidles for oss lesere på god Samartin vis. God lesing

– Etter å ha lest flere av hennes bøker, med varierende hell, skulle denne testes ut. Boken handler om en familie fra Puerto Rico som har slått seg ned i USA. Familien preges av skilsmisser, familiefeider og gamle uvennskap. Handlingen foregår i stor grad rundt kjøkkenbordet hos bestemoren i denne boken. Her lages det gamle retter som da har i misjon å bringe familien sammen. Boken er litt overfladisk og hun klarer aldri å helt gå ned i dybden. Nye karaktertrekk blir presentert, men vi får aldri et godt svar på hvorfor de ble som de ble. Denne boken er langt fra hennes beste, men den var lettlest og til tider underholdende. Den mangler noen knagger som gjør at man ikke får en maksimal leseropplevelse. Men som nevnt, maten fristet mest og undertegnede fikk svært lyst til å både spise mat, men også reise til Puerto Rico, så noe riktig har hun gjort med boken.

– Cecilia Samartin har gitt ut mange store bestselgere, flere av dem med originale og engasjerende historier. Men denne gangen virker det som om det har gått litt fort i svingene. Ideen Samartin har tatt utgangspunkt i, er riktignok god, det å skrive en bok om gleden ved å lage mat og samle familie og venner rundt bordet for fellesskap og gode måltider. Men historien rundt er altfor enkel. De fleste av karakterene i boken sliter med problemer og utfordringer. Men Samartin lar det ene problemet etter det andre løse seg kjapt og greit, ofte på lite troverdig vis. Og etter å ha lest et par-tre kapitler ser man lett hvor dette bærer, derfra og ut er det meste forutsigbart og lite interessant. Dette er veldig langt fra Samartins beste.