– I The Dupayne, et lite, privat museum i London som er viet mellomkrigsårene 1919-1939, er det uro og bråk. Eierne har en diskusjon om hvorvidt det bør stenges, når en av dem på brutalt og mystisk vis blir myrdet. Inspektør Dalgliesh og hans team blir satt på saken. Under etterforskningen blir nok et lik oppdaget, og bildet blir ikke mindre dystert av at mordene er som et ekko av de beryktede forbrytelsene fra fortiden, som blir vist i et av galleriene i museet, Mordrommet. P.D. James kan skrive god krim, og har gjort det igjen. Boken har en skikkelig nøtteknekker av en intrige som krever oppmerksomhet fra leseren, noe som gjør det spennende å følge utviklingen. Jeg har sansen for krim, og P.D. James er virkelig dyktig innen genren. Hennes inspektør Dalgliesh er en skikkelse jeg liker godt, og jeg storkoste meg med opprullingen av hans siste sak.

– Dette er nok en Adam Dalgliesh-historie fra P.D. James. Når kontrakten på et museum som drives av tre søsken er på vei å gå ut, må de møtes for å diskutere en fornyelse av leiekontrakten. Men den ene av søskene Neville Dupayne setter seg på bakbeina og vil ikke skrive under. De ansatte finner en dag liket til Neville. Han ble drept på mordrommet på museet. Adam Dalgliesh og teamet må igjen løse en meget komplisert og vanskelig sak. Er motivet at han ville stenge museet, eller er det noe helt annet som gjorde at han ble drept? P.D James skriver igjen en veldig bra krimbok, dette er en klasissk engelsk krimbok i sjangeren til Agatha Christie. En bok som anbefales på det varmeste.

– Historien er spunnet rundt Dupayne museet i London. Dette er et lite og avsidesliggende museum som fokuserer på mellomkrigsårene og noen av de grusomme forbrytelsene som ble begått den gang. Tre søsken driver museet og de er uenige i om driften skal opprettholdes. Så blir en av dem funnet brent til døde, akkurat slik forbrytelsen er beskrevet i en av salene på museet, mordrommet. Og dermed blir Adam Dalgliesh involvert i saken. Det finnes få spor i saken og Adam begynner å grave rundt de som jobber ved museet. Urovekkende opplysninger dukker opp, men kan det være noen av dem som er morderen? Så skjer ytterligere ett mord... Utrolig fascinerende krim. Historien er kjempegod og personene troverdige.

– T The Dupayne, et lite, privat museum i London som er viet mellomkrigsårene 1919-1939, er det uro og bråk. Eierne har en diskusjon om hvorvidt det bør stenges, når en av dem på brutalt og mystisk vis blir myrdet. Inspektør Dalgliesh og hans team blir satt på saken. Under etterforskningen blir nok et lik oppdaget, og bildet blir ikke mindre dystert av at mordene er som et ekko av de beryktede forbrytelsene fra fortiden, som blir vist i et av galleriene i museet, Mordrommet. P. D. James kan skrive god krim, og har gjort det igjen. Boken har en skikkelig nøtteknekker av en intrige som krever oppmerksomhet fra leseren, noe som gjør det spennende å følge utviklingen. Jeg har sansen for krim, og P. D. James er virkelig dyktig innen genren. Hennes inspektør Dalgliesh er en skikkelse jeg liker godt, og jeg storkoste meg med opprullingen av hans siste sak.