"Det som gjør denne boken så leseverdig er den amoralske livsanskuelsen, som framstilles med bittersøt sorg, som her: «Jeg må utvide perspektivet. Livet er så mye mer enn å elske noen.» Med slike utsagn og historier får Ishiguro leseren beveget. Og det må da være stort!"

Valerie Kubens, Fædrelandsvennen

"(...) her handler det om en lojalitet til venner, familie og forbilder som grenser til det absurde. Det er kanskje i det absurde det japanske sinnelaget viser seg? Og i kunsten å gripe dagen, hylle livet her og nå. Ishiguro er en stor forfatter - også i novelleform."

Anne Schäffer, Tara

"Det er herlig med litteratur som treffer. Midt i følelseslivet like godt som i den ettertenksomme del av hjernen (...) Mestring av antydningen er den sanne kunstners kjennetegn, sammen med det treffende ordvalg og den udefinerbare evnen til å gjøre noe stort og iblant gripende ut av det lille og dagligdagse. Det må ha vært en ren glede for oversetterparet Risvik å arbeide med Ishiguro."

Ivar Olstad, Gudbrandsdølen Dagningen

"Du får både triste, morsomme, absurde og irriterende venner med deg på din vei gjennom boka (...) Jeg leser disse novellene som om forfatteren forsøker å beskrive en serenade - en kveldssang, en hyllest til livet slik det ble, eller ikke ble..."

Karianne Torbjørnsen, Leselyst, Telemarksavisa

"Den britiske forfatteren er en unik forteller som morer og betar. Ishiguro beholder ryktet som en strålende dikter (...) Det er betagende, og det er morsomt. Ishiguro konstruerer fengslende plot som det ikke går mange av dusinet på. Historien om gjesten er en av de beste novellene jeg har lest på årevis. «Nokturner» viser er en unik historieforteller som ømt og storslått bretter ut sine litt hjerterå beretninger om falmete drømmer og falmet liv."

Maya Troberg Djuve, Dagbladet

"Berører og rører. De stillfarne novellene berører og rører og gir oss en fortjent parentes i dagligdagen. Etter Resten av dagen og Gå aldri fra meg, er Ishiguro en kjær forfatter i Norge. Det forandrer seg garantert ikke etter denne."

Olav Egil Aune, Vårt Land