– Jeg ser på meg selv som en av Tolkiens største tilhengere, derfor er det ikke annet enn lovord å spore når det kommer til anbefaling av Ringenes Herre. Av og til lurer jeg på om Tolkien var klar over hvilket historisk verk han arbeidet med, da han skrev historien om Frodo, Sam og de andre elskede skikkelsene som aldri vil bli glemt. Dette er den tredje og siste delen i "Ringenes Herre", der Aragorn må ta beslutninger om sin egen fremtid, samtidig som menneskehetens største krig venter i kulissene. Samtidig må Sam og Frodo samarbeide med Gollum, men den mystiske skapningen har alt annet enn godhet i tankene når han viser dem veien til Mordor. Dette er en ypperlig bok på alle måter, og vil garantert gå inn i historien som en av vår tids viktigste og mest velskrevne bøker! Svært godt fortalt av Anders Ribu, dermed blir dette en knallkarakter!

– Ringenes Herre Atter en konge er den beste av de tre bøkene. Det er en slags blanding av første bok, ringenes brorskap og andre bok, to tårn. for i to tårn er det mest krig, og i ringenes brorskap er det mer sånn rolig. Dessuten er dette den mest spennende av de tre bøkene, Frodo kommer frem til mordor men vil han klare å kaste ringen ned i flammene eller har ringen fått for mye makt over han. Er Gollum til å stole på?
John Ronald Reuel Tolkien som geniet heter har skapt denne fantiske verden Midgard som du blir dratt inn i på grunn av spenningen og skildringen!!

– Ringenes Herre-bøkene er utvilsomt gode og ganske stemningsfulle. Historien om hobitten som får en ring som har uante krefter i hendene er i løpet av få år blitt av de mest kjente i verden. Jeg synes dog ikke at bøkene er så gode som hypen skal ha det til. Ei heller filmene. Historien er nemlig en nokså ordninær det-gode-mot-det-onde-fortelling. Utførelsen på filmlerretet er som kjent meget bra, og bøkene er også svært velskrevede. Jeg klarer likevel ikke å la meg rive med av stemningen. Det blir for mange detaljerte slag og for mye skog, riddere og alver, bøkene gir meg følelsen av å være fanget i en new age-menighet der døden kan befinne seg i den neste plastbusken til venstre for menighetsscenen.
Om man kunne putte soundtrack til en bok ville Enya være det perfekte valget, men for min del blir det for mye skogsmystikk og for lite av den type stemning jeg liker. Men for all del, bøkene, og i sær den tredje og siste i serien, er de beste i sin sjanger, men rent personlig liker jeg ikke stemningen.