– Det er lenge siden en bok har tatt meg slik. Klarte ikke å legge den i fra meg, var nesten så jeg holdt på å miste flyet mitt (kjøpte den på flyplassen mellom to flyavganger..) Den gav meg glede, forundring, sorg og en stor innlevelse i ei vanskelig tid i vår historie. Takk Tatiana for ei fantastisk måte å skrive ei bok som virkelig treffer deg.. GG

– Boken startet helt fantastisk og jeg ble helt fanget av Saras fortelling. Dessverre avtok boken veldig ca halvveis. Det virker som om forfatteren har satt seg godt inn i Saras verden men siste del var bare sorgens kapittel og rett og slett elendig skrevet. Det ble fryktelig enkelt og banalt. Kunne vært skrevet av en ungdomsskoleelev. Skuffende etter en så god start.

– Dette må være en av de mest gripende bøkene jeg har lest. Boken har to parallelle fortellinger, og det er ikke tvil om at det er historien til den lille jenta Sara som setter sterke preg på leseren. Sara har vært en helt vanlig jente i gata, med godt forhold til venner og naboer. En dag må hun sy en stor stjerne på klærne sine, og fra den dagen merker hun uviljen og forskjellen på seg - og dem uten stjernemerket. Dette er helt uforståelig for henne, og hun er uforberedt den dagen det franske politiet kommer for å arrestere familien. Hun tror de skal være borte kun en kort stund, og låser broren på ca fire år inn i et skap alene. Neste stopp for Sara og hennes foreldre er fangeleir, og hun blir skilt fra foreldrene sine. Hun skjønner at broren ikke vil overleve uten hjelp, og hun klarer å rømme. Hva som skjer videre kommer fram først i 2002 når Julia begynner å lete etter svarene. Julias familie er på merkelig vis knyttet til Sara, og Julia klarer ikke å la saken ligge. Man kan ikke lese denne uten å bli rørt til tårer.

– Denne boken ønsker jeg å anbefale, spesielt kvinner tror jeg kan like denne boken. Dette siden den er skrevet sett fra en jente og en kvinnes perspektiv. Den er rørende og spennende på samme tid, og derfor svært vanskelig å legge fra seg. Beskrivelsene og skildringene i boken er så bra at man får nesten inntrykk av å være tilstede. Boken er lettlest og det er enkelt å holde orden på personene vi blir kjent med. Det er en rød tråd gjennom det hele som flettes sammen mot slutten. Selve slutten var litt spesiell, men det ødelegger allikevel ikke helhetsinntrykket av boken.

– Denne boken er bare rivende god! Vi blir ikke bare kjent med to kvinner fra hver sin generasjon, men også med Frankrikes "hemmelige" jødeforfølgelse! Historien er både fin og trist på samme tid! Det eneste minuset er slutten. Den er litt søkt og i forhold til resten av boken så blir de siste sidene litt ødeleggende, her kunne forfatteren ha funnet på noe annet. Vi blir kjent med Sara, en jødisk jente der foreldrene er polske jøder. En dag blir de hentet og internert på en fryktelig måte. Sara og en venninne klarer å rømme, og historien begynner. Dette er uten romantiske fakter, men meget virkelighetsnært. En bok som man ikke glemmer så fort, og som alle franskmenn absolutt burde lese! I tillegg gir boken en fantastisk beskrivelse av dagens franske kultur, familieliv og ikke minst tenkemåte! Anbefales!

– Journalisten Julia Jarmond begynner å grave i et mørkt kapittel i fransk historie. I 1942 døde nesten 10.000 jøder, mens de fortvilet ventet på fangetransport. Hendelsen har fått navnet Vél d'Hiv, og det sjokkerer Julia at hun aldri har hørt om dette før. Hun begynner letningen etter en jente, men sporene stopper. Vi får samtidig historien om Sara, som for å redde broren låser ham inne i et hemmelig skap. Familien blir deretter tatt, og broren dør i skapet. Det er en historie om samvittighet, skyld og sorg. Hvor forsvant Sara? Dette er en bok som både er vanskelig å legge fra seg, men også lærer meg en ting eller to. Det er fortsatt hendelser under 2.verdenskrig som blir fornektet og skjult. Det må ikke glemmes. Boken er spennende, velskrevet og utrolig trist. Den viser en annen vinkling på den vanlige krigsboken. Den anbefales på det varmeste.

– "Saras nøkkel" er ei bok som starter med å fortelle historien om jødejenta Sara og hennes familie. De blir hentet av tyskerene og det er da Sara låser lillebroren sin inn i det hemmelige skapet. Seksti år senere møter vi journalisten Julia Jarmond som skal skrive den svarteste dagen i Frankrikes historie Vel d`Hiv. Hun blir fascinert av Saras historie og begynner å grave for å finne ut mer. Dette er en svært gripende, rørende og til tider svært trist historie. Man blir nesten helt satt ut i deler av den. Og man kan føle på kroppen hvordan Sara hadde det. Historien omhandler mye av det som er tabulagt og fornektet rundt disse grufelle hendelsene som faktisk har funnet sted.

– Journalisten Julia Jarmond har fått i oppdrag å skrive en artikkel om en langt på vei tabubelagt hendelse i Frankrikes historie i forbindelse med sekstiårsmarkeringen for Vél d´Hiv. I 1942 ble over 10 000 jøder arrestert og brakt til Vél d´Hiv i påvente av transport til Auschwitz. Mens Julia jobber med artikkelen sin, kommer hun over historien om den ti år gamle jødiske jenta Sara. Den dagen Sara og hennes familie ble arrestert, låste Sara sin fire år gamle lillebror inn i et skap fordi hun var overbevist om at hun ville komme tilbake samme dag. Men hun kom ikke tilbake ... Sara klarte å flykte før deportasjonen. Men da hun var i 20 årsalderen, opphørte alle spor etter henne. Hva skjedde videre? Julia er besatt på å finne ut av dette. En del av medlemmene i Julias svigerfamilie, og i særdeleshet hennes egen mann, takler imidlertid svært dårlig at hun graver i fortiden. Dette er en bok som fikk meg til å gråte. Historien er så gripende og hjerteskjærende at den satte seg i kroppen på meg. Boka er godt skrevet, uten at den nødvendigvis er et litterært storverk. Historien og den alene er imidlertid tilstrekkelig og vel så det!

– Tror aldri jeg har lest en så fantastisk bra og gripende bok før. Jeg gråt flere ganger mens jeg leste den, så bra og gripende var den. Denne boken griper en så man føler man kjenner Sara og gråter for henne og lillebroren. Jeg klarte ikke legge fra meg boken og leste hele sammenhengende. Det er helt utrolig at franskmenn ikke kjenner sin egen historie og rolle i det som skjedde 16.juli 1942. Denne boken setter fokus på dette og jeg kommer til å ha med med meg denne boken i hjertet for alltid og glemmer den ikke, og 16.juli 1942 har blitt en del av meg.