Stoner

; Kim Haugen (Oppleser) ; John Erik Bøe Lindgren (Oversetter)

John Williams' roman Stoner kom ut i USA i 1965 og vakte bare passe oppmerksomhet. Rundt år 2000 våknet interessen på ny, den ble trykt opp og fikk et nytt liv. Nå er den på vei ut til nye lesere i Europa. Les mer
Vår pris
379,-

(Lyd-CD) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Vår pris: 379,-

(Lyd-CD) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Om boka

Les
                  utdrag Historien
                  om Stoner

Stoner er romanfiguren du aldri vil glemme. Og Stoner er romanen som forbløffer alle i sin forføreriske enkelhet. Vi skjønner hvorfor den blir kalt den perfekte roman.

Den beste amerikanske romanen du aldri har hørt om.
The New Yorker

49 år etter at Stoner kom ut i USA, kan det se ut til at dette lavmælte mesterverket blir en av høstens store bestselgere her hjemme. Verdenslitteraturen har mange uoppdagede perler, og Stoner er en av dem.

For en bok! John Williams' glemte perle fra 1965, 'Stoner', er i all sin stillferdige langsomhet et mektig epos om et liv.
Tom Egeland, VG

William Stoner er født mot slutten av det 19. århundre i en lutfattig bondefamilie i Missouri. Han blir sendt til universitetet for å studere agronomi, men forelsker seg i stedet i litteratur og omfavner livet som akademiker. Etter som årene går, møter Stoner motgang på motgang: Hans ekteskap inn i en respektabel familie fremmedgjør ham fra foreldrene, hans karriere bremses, hans kone og datter vender seg vekk fra ham og en skjellsettende forelskelse blir satt under press fra trusselen om skandale. Hans liv er stille, og etter hans død er det få som husker ham. Likevel, med oppriktighet, medfølelse og en intens kraft avdekker denne romanen universelle verdier. Stoner forteller om de konflikter, tap og seire som mennesker gjennomlever selv om de ikke noteres i historiebøkene og tar tilbake betydningen av hvert enkelt menneskes liv. Denne dypt rørende, lysende romanen er en stille, men perfekt leseopplevelse.

Presentert av Anna Gavalda, forfatter

Første gang jeg fikk høre om Stoner av John Williams, var da jeg leste et intervju med Colum McCann i The Guardian for noen år siden. McCann hevdet av denne romanen, som ble utgitt i 1965, var en av de mest undervurderte i den amerikanske litteraturen, og la til at han allerede hadde kjøpt over femti eksemplarer for å gi til venner, og at det var en tekst som berørte både forfattere og alminnelige lesere dypt. Særlig den siste presiseringen gjorde meg nysgjerrig, og utålmodig etter å lese boka - etter å lese den, elske den og få lyst til å dele den med mine egne venner etterpå. Dessverre var den aldri utgitt på fransk.

Denne romanen er ikkje berre ei bok, han er eit fenomen. (...) Og ja, det er ein god roman, eg vil ikke nøle med å seie ein svært god roman.
Marta Norheim, Kulturnytt, NRK P2

Så gikk alt veldig fort: Jeg ba forlaget mitt om å sikre seg rettighetene, begynte så smått å lete etter en anerkjent oversetter, bare for å komme fram til noe jeg allerede visste, nemlig at William Stoner var min, og at jeg ville gjøre alt for å beholde ham. I både gode og onde dager: gode, da jeg kjente den "gullgraverens svimmelhet" som nevnes i kapittel IX - et uttrykk som ikke finnes i originalen og som jeg er glad for å ha funnet på - og så får leserne bedømme hvordan jeg har klart det; onde, da jeg satt krokrygget time etter time, bøyd over en liten del av en setning som jeg forsto, som jeg "så" i mitt indre, men som det var plent umulig å oversette.

En vakker, trist og ytterst overbevisende redegjørelse for et helt liv. Det er forbløffende at en så god roman har unngått allmenn oppmerksomhet i så lang tid.
Ian McEwan

Men hva kommer så all denne entusiasmen og alt dette strevet av? Jeg vet ikke. Det er ingenting spektakulært med denne romanen. Den forteller om et karrig liv, et liv som foregår i det stille, livet til en lærer som bruker all sin tid på litteratur - ikke særlig sexy, vedgår jeg, og jeg venter meg heller ingen mirakler, men jeg er veldig glad for å ha kommet meg igjennom dette prosjektet. På den ene side fordi det har lært meg så mye om "yrket" mitt, alt dette som handler om legitimitet, om frihet, om respekt, ikke for et språk, men for en stemme, har vært veldig spennende for meg; på den annen side fordi Stoner er en roman som ikke henvender seg til folk som liker å lese, men til folk som har behov for å lese. Dette behovet for er ikke nødvendigvis en fordel, det kan til og med, og faktisk ganske ofte, være et handikapp. Å si til seg selv at livet, næh ... når alt kommer til alt er det ikke så viktig, og at bøkene kan gjøre opp for alt som mangler i det, innebærer ofte en risiko for havne på siden av det.

Stoner av John Williams er noe mye sjeldnere enn en stor roman - det er en perfekt roman, så godt fortalt og så vakkert skrevet, så dypt rørende at den tar pusten fra deg.
The New York Times Book Review

William Stoner etterlater et sterkt inntrykk av forspilt liv. Det var for øvrig et spørsmål som plaget ham helt til dødsdagen: Jeg har vært så glad i å lese at jeg har skuffet foreldrene mine, mistet venner, gitt opp karrieren og blitt redd for lykken; betyr det at jeg har kastet bort livet?

Jeg kan ikke få anbefalt den varmt nok.
Nicholas Shakespeare, The Telegraph

Første gang jeg fikk høre om Stoner av John Williams, var da jeg leste et intervju med Colum McCann i The Guardian for noen år siden. McCann hevdet av denne romanen, som ble utgitt i 1965, var en av de mest undervurderte i den amerikanske litteraturen, og la til at han allerede hadde kjøpt over femti eksemplarer for å gi til venner, og at det var en tekst som berørte både forfattere og alminnelige lesere dypt. Særlig den siste presiseringen gjorde meg nysgjerrig, og utålmodig etter å lese boka - etter å lese den, elske den og få lyst til å dele den med mine egne venner etterpå. Dessverre var den aldri utgitt på fransk.

Denne romanen er ikkje berre ei bok, han er eit fenomen. (...) Og ja, det er ein god roman, eg vil ikke nøle med å seie ein svært god roman.
Marta Norheim, Kulturnytt, NRK P2

Så gikk alt veldig fort: Jeg ba forlaget mitt om å sikre seg rettighetene, begynte så smått å lete etter en anerkjent oversetter, bare for å komme fram til noe jeg allerede visste, nemlig at William Stoner var min, og at jeg ville gjøre alt for å beholde ham. I både gode og onde dager: gode, da jeg kjente den "gullgraverens svimmelhet" som nevnes i kapittel IX - et uttrykk som ikke finnes i originalen og som jeg er glad for å ha funnet på - og så får leserne bedømme hvordan jeg har klart det; onde, da jeg satt krokrygget time etter time, bøyd over en liten del av en setning som jeg forsto, som jeg "så" i mitt indre, men som det var plent umulig å oversette.

En vakker, trist og ytterst overbevisende redegjørelse for et helt liv. Det er forbløffende at en så god roman har unngått allmenn oppmerksomhet i så lang tid.
Ian McEwan

Men hva kommer så all denne entusiasmen og alt dette strevet av? Jeg vet ikke. Det er ingenting spektakulært med denne romanen. Den forteller om et karrig liv, et liv som foregår i det stille, livet til en lærer som bruker all sin tid på litteratur - ikke særlig sexy, vedgår jeg, og jeg venter meg heller ingen mirakler, men jeg er veldig glad for å ha kommet meg igjennom dette prosjektet. På den ene side fordi det har lært meg så mye om "yrket" mitt, alt dette som handler om legitimitet, om frihet, om respekt, ikke for et språk, men for en stemme, har vært veldig spennende for meg; på den annen side fordi Stoner er en roman som ikke henvender seg til folk som liker å lese, men til folk som har behov for å lese. Dette behovet for er ikke nødvendigvis en fordel, det kan til og med, og faktisk ganske ofte, være et handikapp. Å si til seg selv at livet, næh ... når alt kommer til alt er det ikke så viktig, og at bøkene kan gjøre opp for alt som mangler i det, innebærer ofte en risiko for havne på siden av det.

Stoner av John Williams er noe mye sjeldnere enn en stor roman - det er en perfekt roman, så godt fortalt og så vakkert skrevet, så dypt rørende at den tar pusten fra deg.
The New York Times Book Review

William Stoner etterlater et sterkt inntrykk av forspilt liv. Det var for øvrig et spørsmål som plaget ham helt til dødsdagen: Jeg har vært så glad i å lese at jeg har skuffet foreldrene mine, mistet venner, gitt opp karrieren og blitt redd for lykken; betyr det at jeg har kastet bort livet?

Jeg kan ikke få anbefalt den varmt nok.
Nicholas Shakespeare, The Telegraph

Noen øyeblikk senere gir han et svar på spørsmålet, og i et forsøk på å gjøre ham en størst mulig tjeneste, har jeg også prøvd å svare. For egentlig, det må vi innrømme, er spørsmålet om livet vårt er mislykket eller ikke mye mindre viktig enn følgende spørsmål, som blir stilt av en lærer til en ukultivert, keitete og ensom ung mann som aldri har satt sine ben i et bibliotek, men som skal bli min helt: "Herr Stoner, William Shakespeare snakker til deg fra for tre århundrer siden. Hører du ham?"

Den lamslo meg ... Den er nydelig skrevet, i en enkel, men gnistrende prosa, en roman om et vanlig liv, en undersøkelse av en stillferdig tragedie, en stor, men lite kjent forfatters verk.
Ruth Rendell, The Guardian

Et mesterverk av trist klarsyn, både rørende og med psykologisk tyngde.
Peter Kemp, Sunday Times

Fakta

Om forfatteren

John Edward Williams (1922-1994) var en amerikansk forfatter, redaktør og professor. Han er best kjent for romanene Stoner (1965) og Augustus (1972). For sistnevnte ble han tildelt litteraturprisen U.S. National Book Award.

Historien om Stoner