– Det er noen oversettere som løfter litteraturen og gjør den så tilnærma originalen som overhodet mulig, slik at vi som lesere ikke registrerer det ekstra leddet i det hele tatt. Og så har du bøker som denne, som er så KATASTROFALT dårlig oversatt at jeg bare ikke kan begripe hvordan dette har gått gjennom redaksjonelt. Oversetter Oskar Vistdal, er du 97 år og flaska opp på Radioteater, eller?!? Sigurdardottir har skapt et interessant persongalleri og lar plottet være både samfunnsaktuelt både mtp tematikk og teknologi. Dessverre blir det ekstremt arkaiske språket som bl.a. gjør dialogen direkte utroverdige, så forstyrrende at det er vanskelig å engasjere seg i de alt for mange menneskene som dukker opp, i hovedpersonenes indre liv og ikke minst i handlinga, som tidvis oppleves som oppramsing av hendelser. La meg gi dere noen eksempler: — «[…]Du ser selv at det er noe mistenkelig ved dette begivenhetsforløpet.» «Jeg er sykepleier. Jeg pleier ikke å gruble over kriminalsaker. Er ikke det deres gebet?» — «[…]Jeg forsøkte å gjøre innvendinger og tror jeg lyktes noenlunde, men jeg frykter likevel at du får påtale. Ingen alvorlig, men nok til at de kan si de har måttet treffe foranstaltninger.» — «De kjenner ham ikke mer enn jeg!» Mannen forsøkte forgjeves å skjule hvor maktpåliggende det var å forhindre denne planen. Pannen var begynt å glinse, blikket flakket, han kunne liksom ikke feste det til noe. — Avsløringa av hvem som står bak er noe av det mest antiklimatiske jeg har vært borte i i en krim, og det virker som Sigurdardottir har vært mer opptatt av å holde seg innenfor et visst sideantall enn å avrunde ting på en smidig måte. Jeg begriper ikke hvordan dette kan omtales som noe av det beste innen nordisk krim, og kan ikke forstå annet enn at oversetteren må ta ansvar.

– Mye navn og den ble ikke så spennende som jeg forventet. Blir en "midt på treet" - roman.

– bra

– Vanskelig å legge fra seg

– Yrsa

– En spennende og godt skrevet krimbok. Tar opp et viktig tema på en troverdig måte. Anbefales.

– Spennende og godt skrevet.

– Spennende og godt skrevet.

– Spennende og godt skrevet.

– ok bok

– Litt spesiell bok, men spennende. Måtte bare lese til siste slutt.

– Bra skrevet som vanlig av Yrsa, men ikke like fengende. Litt skuffende til å være henne synes jeg. Og litt mer masete på en måte.

– Yrsa Sigurdardottir skriver bra krim, jeg har tidligere lest hennes bøker om Freia og Huldar. "Syndsforlatelse" er dessverre elendig oversatt, mange setninger underveis i hele boken blir helt eller delvis meningsløse. Dette ødelegger fullstendig den gode leseropplevelsen som de tidligere bøkene har gitt.