– "Tilfellet G" er den tiende og siste boken med Håkan Nessers gjennomgangsfigur kriminalinspektør Van Veeteren som i hovedrollen. Her tar han opp igjen den eneste uoppklarte saken i sin lange karriere, drapet på Barbara Clarissa Hennan. Van Veeteren har hele tiden mistenkt en mann for å stå bak, men har aldri tidligere greid å skaffe bevis. Nå gjør han et siste forsøk, noe som skal vise seg å bli skjebnesvangert for flere av de impliserte. "Tilfellet G" er en velskrevet og spennende kriminalroman som holder høyt tempo. Den har en drivende og fascinerende intrige, og et fengslende og troverdig persongalleri. Nesser viser en usvikelig innsikt i den menneskelige psyke, noe som gjør romanen realistisk og levende. Dette er en krimbok jeg storkoste meg med, og som jeg anbefaler på det varmeste.

– Etter å ha lest ni av ti av historiene om førstebetjent Van Veeteren sitter jeg igjen med noen klare favoritter blant bøkene om denne, som en anmelder kaller ham, melankolske detektiven. Ved siden av blant annet Carambole, er tilfellet G er en av disse. Boka fletter flere tråder sammen til et fascinerende plot på en svært så elegant måte, uten noensinne å miste fokus på selve saken. Man kan argumentere for at bøkene om Van Veeteren av og til føles noe "formelbaserte", men her er historien så original og fantasirik at spenningsnivået holdes på topp hele tiden. Den overraskende slutten setter et verdig punktum for førstebetjenten fra Maardam.

– Siste bok om Van Veeteren, men i motsetning til de fleste "tilhengere", leste jeg denne boken først. Det gjør at jeg har gått glipp av små hint om en viss G-person, som leserens presenteres for i de tidligere bøkene. "Tilfellet G" kan likevel leses som en isolert historie. Den er fengende, og på mange måter en pageturner. Et problem er at Verlangens rolle i fortellingen (og etterforskningen), etterhvert hviskes ut. Jeg skulle gjerne visst mer om ham! Slutten er overraskende, men ikke helt tilfredsstillende, verken for etterforskerne eller leseren. Det hadde fungert bedre uten det tidsmessige hoppet som finner sted før andre del, og det er litt for mange løse tråder. Disse løse trådene påvirker ikke selve leseopplevelsen, men blir synlig når man er ferdig med å lese, og fortsatt sitter igjen med en rekke spørsmål (noe som kan være bra, men som ikke fungerer her). Jeg vil for eksempel vite mer om, og dermed bli mer følelsesmessig engasjert i, Van Veeterens sønn og Verlangens datter. Boken har også en rammefortelling, som ikke helt fungerer (leseren får rett og slett, her også, for lite informasjon til å engasjere seg nevneverdig)

– Som vanlig skriver denne forfatteren en absolutt helstøpt kriminalroman som inviterer leseren med på å prøve å løse mysteriet. Og dette er et ordentlig mysterium som både forvirrer og frustrerer når man etterhvert innser at her er det bare å vente på at etterforskerne serverer løsningen til oss. Dessverre irriterer det også med alle de plutselige sprangene i tid for historien presenteres ikke helt logisk. Dette er spesielt irriterende når man hører på lydbok og ikke helt vet hvor og hvem det handler om til enhver tid. Dette kunne lett ha vært fikset ved at forfatteren la inn en ekstra linje med årstall som ga leseren et tips om hvor man var hen til enhver tid. Det er også ganske tydelig at etterforskerne begynner å dra på årene, og dette skinner så tydelig igjennom at enkelte perioder av boken blir nesten stillestående.
Men, det hele forbedres betraktelig i en frenetisk innspurt som bokstavelig talt gir leseren bakoversveis.

– Når vi leser bøkene om førstebetjenten og hans fotfolk får vi små drypp om G-saken, sikkert flere med meg har lurt på hva denne saken egentlig dreier seg om. Den siste boken i serien avslører faktaene i denne saken. Boken er genialt bygd opp med at vi får informasjon om den tidligere G-saken og leseren får dyp forståelse for hva det innebar for den store førstebetjenten og ikke løse denne saken. Han var overbevist om hvem som var morderen men klarte ikke få felt han i retten i 1987. Når historien dukker opp igjen i 2002 blir den ikke mindre spennende. Van Veeteren blir på nytt en ressurs for sine gamle kolleger i Politiet. Boken har som vanlig i denne serien en svært overraskende slutt. Det kan nok være en fordel og ha lest alle bøkene i serien før man leser denne, flere av de tidligere historiene er flettet inn.

– ¿Tilfellet G¿ er den tiende og siste boken med Håkan Nessers gjennomgangsfigur kriminalinspektør Van Veeteren som i hovedrollen. Her tar han opp igjen den eneste uoppklarte saken i sin lange karriere, drapet på Barbara Clarissa Hennan. Van Veeteren har hele tiden mistenkt mannen for å stå bak, men har aldri tidligere greid å skaffe frem bevis. Nå gjør han et siste forsøk, noe som skal vise seg å bli skjebnesvangert for flere av de impliserte. ¿Tilfellet G¿ er en velskrevet og spennende kriminalroman som holder høyt tempo. Den har en drivende og fascinerende intrige, og et fengslende og troverdig persongalleri. Nesser viser en usvikelig innsikt i den menneskelige psyke, noe som gjør romanen realistisk og levende. Dette er en krimbok jeg storkoste meg med, og som jeg anbefaler på det varmeste.

– "Tilfellet G" er den siste boken i krimserien om førstebetjent Van Veteren. Vi møter betjenten i år 2002. Da har han vært pensjonert i noen år, og kan se tilbake på en bortimot plettfri karriere som lovens lange arm. Det er kun en sak som plager ham, "G-saken", hans eneste uløste sak. Når han da får muligheten til å oppklare denne saken en gang for alle forlater han straks tilværelsen som pensjonert betjent og blir nok en gang førstebetjent Van Veteren. Van Veteren blir da dratt inn i en smørje av opplysninger og bevis, men er hele tiden fast bestemt på å løse denne gåten. Nesser skriver glitrende og fengende. Han klarer hele tiden å holde spenningen oppe, men likefullt er avslutningen og selve oppklaringen på boka særdeles overraskende. Denne burde du absolutt få med deg! Dette er god lesing for mørke høstkvelder...

– Dette skal vel være den siste boka fra Nesser om Van Veeteren, det er vedmodig for han har servert mye god krim gjennom serien. Denne boka er en bra avslutning. Den omhandler et 15 år gammelt drap som Veeteren prøver å finne løsningen på etter et sammentreff av omstendigheter. Et drap som Veeteren ikke den gang fikk oppklart, og dette har såklart plaget den garvede førstebetjenten. Boka har et godt driv, og tilfellet er intrikat, man har ikke anelse på løsningen før den fremstår helt genialt på slutten. Ikke av den mest spennende, men det har da heller ikke vært Nessers kjennetegn. Heller med gode personskildringer og finurlige løsninger. Dette er god lesning.