Ved Chesil Beach
Ian McEwan ; John Erik Bøe Lindgren (Oversetter)
Brudeparet Florence og Edvard er hovedpersonene i Ian McEwans nye roman Ved Chesil Beach. Året er 1962. Florence er datter
av en forretningsmann og en Oxford-akademiker og er en meget talentfull fiolinist. Les mer
- Vår pris
- 99,-
(E-bok)
Tilgjengelig umiddelbart etter kjøp
Min side |
Bokkilden-app | Kindle
Vår pris:
99,-
(E-bok)
Tilgjengelig umiddelbart etter kjøp
Min side |
Bokkilden-app | Kindle
Brudeparet Florence og Edvard er hovedpersonene i Ian McEwans nye roman Ved Chesil Beach. Året er 1962. Florence er datter
av en forretningsmann og en Oxford-akademiker og er en meget talentfull fiolinist.Hun er full av drømmer: om den karrieren
hun skal gjøre som konsertpianist, og om det perfekte livet hun og Edvard skal skape. Edvard er en ung og flink historiestudent.
De møtte hverandre tilfeldig, og han overrasket henne da han faktisk fridde.Edvard er vokst opp på landet utenfor Oxford.
Moren hans har fått en hjerneskade etter en ulykke, og faren har strevd med å holde hverdagen sammen. Edvard har lengtet etter
å komme vekk og inn i større sammenhenger. I London har han funnet det spennende livet, og der har han truffet og forelsket
seg i den følsomme og sjenerte Florence. Som elsker ham tilbake. Livet hans er helt forandret. Ekteskapet deres skal bli lykkelig,
det er de enige om. Men først er det bryllup, og så kommer bryllupsnatten. En roman om møtet mellom to unge mennesker og om
hvordan uuttalte ord og ikke-realiserte handlinger kan forandre to liv i løpet av uendelig kort tid.
"There is a fairy-tale quality to the book, in that everything that follows seems inevitable. The minute currents of tension that change a conversation and a life are so crucial to McEwan's method that it would be unfair to give away every last turn in his narrative." Tim Adams, The Observer, April 2007
"There is a fairy-tale quality to the book, in that everything that follows seems inevitable. The minute currents of tension that change a conversation and a life are so crucial to McEwan's method that it would be unfair to give away every last turn in his narrative." Tim Adams, The Observer, April 2007