– En vakker bok!

– Far og sønn er på vandring sørover etter en stor katastrofe der få har overlevd, alt er brent og rasert, og igjen står restene forlatt; biler, broer, byer, kjøpesentre og veien de går på, alt dekket av aske. De har en handlevogn med litt hermetikk, noen klær, redskaper og olje, og er hele tiden på utkikk etter andre som vil plyndre og stjele fra dem. Det første først: "Veien" er stor litteratur. Måten forfatteren har pakket inn denne fortellingen er imponerende. Det mektige, men samtidig nøkterne språket som inneholder mye mellom linjene er dyktig håndverk. Ikke minst er boka besettende spenning. "Veien" er en av de beste romanene jeg har lest.

– Dette er bok du sent vil glemme. Selv om jeg i løpet av de første sidene av boken tenkte: "dette virker noe spesielt", fortsatte jeg å lese. Og det er noe jeg ikke angrer på. Historien er rett og slett enestående. Den griper etterhvert fatt i deg, og du får bli med på en reise i et land der det tilsynelatende ikke er noen fremtid eller håp. Vi følger "mannen" og "gutten" på veien sørover i landet som er totalt ødelagt av en eller annen ukjent katastrofe. Underveis møter de stadig nye utfordringer. De blir vitne til ting de fleste av oss ikke kan forestille seg, men når du leser historien klarer du likevel å se alt for deg. Forfatteren klarer på en utmerket måte å formidle hvor langt mennesker er villige til å gå for å overleve. Frykten og tankene hovedpersonene bærer på blir fremstillt på en levende måte gjennom bokas enkle og direkte dialog. Det hele toppes av følelsesladede scener, som vil gi de fleste klump i halsen. Boken anbefales på det varmeste!

– Tenk deg at alt rundt deg er utbrent og øde, at du ikke vet hvilken dag eller hvilken måned det er og at dine minner om fortiden sakte forsvinner. I "Veien" er alt det som konstituerer vårt samfunn borte. De få menneskene som fortsatt lever, er enten utsultet og fillete eller kannibaler som spiser hverandre. Hovedpersonene i Veien tilhører den første kategorien. De vet at de må være i bevegelse. De kommer ikke til å overleve en vinter til i det utbrente, øde landskapet. Derfor går de mot havet. Men ingen vet hva som egentlig venter dem der. Midt oppi all elendigheten, finnes det også et slags håp. Håpet er for eksempel knyttet til bunkersen med mat og tepper som de to plutselig kommer over. Kontrasten mellom den triste, rå og brutale virkeligheten de går omkring i, og den varme, trygge bunkersen er svært stor. Og språket som beskriver det hele er veldig godt. En stor leseopplevelse, dette her. Og snart blir det film.

– En storslått og fantastisk fortelling om en far og en sønn på reise gjennom en mørk og dyster verden etter den store katastrofen. En fortelling om vennskap, håp og om kampen for å overleve. To mennesker overlatt til sin egen skjebne er på vei sørover, bort fra noe eller mot noe, kanskje vet de ikke selv. Alle eiendelene bærer de rundt med seg på ryggen og de lange mørke nettene tilbringer de under en stor pressenning. Som oftest tør de ikke gjøre opp bål i frykt for både dyr og mennesker som kanskje vil dem vondt. Det eneste som er sikkert er at de har hverandre.

– Det har skjedd en forferdelig katastrofe i verden, og kun få har overlevd. Far og sønn er på flukt langs en vei, og over alt lurer det farer. Underveis møter de forfall, og et tykt lag av aske ligger over landskapet. Kjøpesentre og hus er for lengst utplyndret, og det er små marginer mellom liv og død. Faren har ett mål for øye; han må få sønnen i sikkerhet og de må komme bort fra kulden. Det store spørsmålet er om de klarer dette i tide ... Dette er en av de mest spesielle bøkene jeg har lest på lenge. Boka er meget godt skrevet, og da jeg først var i gang klarte jeg ikke å legge den fra meg. Jeg må likevel innrømme at jeg ble litt skuffet over boka fordi jeg fra så mange hold har hørt at dette er noe av det beste man har lest noen sinne. Slik var det ikke for meg. Når det er sagt opplevde jeg beskrivelsen av forholdet mellom far og sønn som meget rørende og varmt - i grell kontrast til den virkelighet de forholder seg til og hvor det er den sterkes rett som gjelder.

– "Veien" handler om to mennesker som går langs en øde vei. Verden er øde og folketom etter en grusom katastrofe, og alle menneskene de møter må ses som potensielle fiender. Vi møter en far og en sønn. De fryser og er sultne, faren hoster, de har mistet alle de er glad i unntagen hverandre. De to går mot havet. De vet ikke hva som møter dem der, men forestiller seg at alt er bedre enn å bare gå og gå. Jeg ser veien for meg. Den er spøkelsesaktig, grå og full av støv og lik. "Veien" er den beste boken jeg noen sinne har lest!