– Om man først har lest de tidligere bøkene til Indridason om politien Erlendur og hans kolleger har man høye forventninger til fortsettelsen. Jeg ble ikke skuffet! Fantastisk spennende bok med fargerikt og luftig språk som lar akkurat passe ligge igjen til fantasien. Jeg vil så absolutt anbefale denne boka til enhver krimelsker (og alle som er interessert i å lese krim!). Dette er underholdning på høyt nivå. Indridason skrur opp spenningen til den er til å ta og føle på, og lar deg sitte tilbake med et ønske om at boken aldri skal ta slutt. Utvilsomt en bok, og en serie å få med seg.

– Arnaldur Indridason er en kjempebra forfatter, og har skrevet flere meget gode bøker, synes jeg. Denne boka, derimot, når ikke opp til disse høydene. Det er mulig lista legges høyt, men når jeg åpner en bok med hans navn, har jeg høye forventninger, som ikke ble innfridd denne gangen. Hovedetterforsker Erlendur kommer i nærkontakt med utfordringene i det moderne nordeuropeiske samfunn med etniske forgreininger, gjennom knivdrapet på en ti år gammel, halvt thailandsk gutt. Rasisme, unge innvandrerbander, pedofili og fremmedgjøring er blant temaene etter hvert som stemningen blir tettere, og det som var et tilsynelatende uskyldig ungdomskolemiljø, er kanskje noe annet. Indridason er fremdeles flink til å skildre atmosfære og tankespinn, men denne boka blir rett og slett litt kjedelig.

– "Vinterbyen" er en bok om fremmedfrykt og familieforhold. En gutt med thailandsk mor og islandsk far blir funnet drept. Erlendur, Elingborg og Sigurdur Òli prøver å finne ut av hvem som drepte ham. Mistanken rettes først mot offerets bror. Broren er forsvunnet, og politiet frykter at han kan ha noe med drapet å gjøre. Det finnes også andre suspekte personer i Vinterbyen. En rasistisk lærer er en av dem. Sigurdur Òli har i den forbindelse et lite problem. Han vil ikke at noen av lærerne på guttens skole skal kjenne ham igjen. Òli var nemlig elev der da han var yngre. "Vinterbyen" er en bok om vennskap, hverdagsrasisme, nysgjerrige naboer og knuste drømmer. Den er fengende, men noen ganger litt kjedelig og "rundt grøten".

– En liten gutt blir funnet død i snøen, og Erlendur og hans kollegaer settes på saken. Det er en rekke mystiske menn i miljøet rundt den døde gutten, og flere av disse spiller rollen som potensielle gjerningsmenn. Guttens mor kommer fra Thailand, og Vinterbyen handler derfor i stor grad om kulturkonflikter. Politiet avhører en rasistisk gammel atlet, en snodig sløydlærer og en lystløgner som nå plutselig viser seg å snakke sant. "Vinterbyen" er en tett krim. Den er velskrevet, og går nært innpå miljøet den søker å beskrive. At det er en liten gutt som er offeret, gjør det hele ganske sårt, og det blir ikke bedre når morderen avsløres.

– En liten gutt med thailandsk mor og islandsk far blir funnet knivdrept en iskald vinterdag i Reykjavik. Samtidig er storebroren hans forsvunnet. Politimannen Erlendur og kollegene hans setter i gang en etterforskning der de arbeider ut fra ideen om at rasistiske motiver og innvandrerhat ligger bak drapet. "Vinterbyen" er Arnaldur Indridasons femte krim som er utgitt på norsk, men det er dessverre ikke den beste. Jeg har likt mange av de andre ganske godt, men denne gangen blir plotet litt for kjedelig, og Erlendur grubler mer enn man egentlig orker å lese om. For samtidig som lille Elias er drept, er også en kvinne forsvunnet, og forsvinningssaker er noe Erlendur er særdeles opptatt av. Han mistet nemlig sin egen bror i en snøstorm da han var liten, og minnene om det plager ham fremdeles. Det blir en god del dveling ved historien i denne ganske omstendelige boken, lagt til den islandske mørketiden. Erlendur er en tungsindig mann, som ikke akkurat strør om seg med vittigheter eller kjappe replikker, og dette er krim for de tenksomme. Når heller ikke løsningen på drapet er spesielt fiffig, får ikke denne boken toppkarakter hos meg.

– Boka "Vinterbyen" har et helt annet tema enn de forrige bøkene jeg har lest av forfatteren. Her er det innvandringen på Island som er i hovedfokus og ikke minst reaksjonene og følgene av den, når en liten, mørkhudet gutt blir funnet drept etter skoletid. Hvem drepte gutten? Er drapet rasistisk motivert, eller kan det være andre årsaker? Erlendur har nok en vanskelig sak å løse, som igjen minner ham på hans egen lillebrors død for mange år siden ... Samtidig med denne hovedsaken veves også en forsvinningssak inn, og vi får igjen avdekket biter av den gamle historien om hvordan Erlendurs bror døde. Også biter av privatlivet og forholdet til ungene hans veves inn i historien, og det er for meg like interessant lesing som selve mordgåten. Jeg vil ikke si at denne boka er en av de beste i serien om Erlendur, til det synes jeg at den tross alt var for rolig og det trakk kanskje litt ut før løsningen kom. Den var heller ikke like intens som andre av hans bøker, denne var det faktisk lettere å ta små pauser fra. Driven til å lese videre var svakere, uten at det betyr at boka var kjedelig på noe vis.