Det er få adresser som er så kjent i Oslo som Møllergata 19. Christiania politi flyttet inn 1. juli 1866. De ble værende i 112 år. Her var det både politistasjon og fengsel, og mange har nok år om annet følt en viss frykt ved bare å gå forbi den kraftige granittrappa ut mot Youngstorget. Noen har opplevd et besøk her som trøst; for andre har det vært som tyranni. Særlig har mange mennesker vonde minner fra Møllergata 19 under krigen 1940-45, da norske patrioter satt fengslet i det som gjerne ble kalt "bakgården". I realiteten var det da et fengsel med mange brutale spark og slag. Historien om Møllergata 19 er mangt og mye, og først og fremst handler det om mennesker - om den første politimesteren, Carl Johan Michelet, som la grunnlaget for det moderne politiet i Norge med en funksjonell inndeling av ordenspoliti, oppdagelsespoliti og fattigpoliti. Før den tid var det tilfeldighetene som rådde på Møllergata 19, og det hendte en sak ble etterforsket både en og to ganger fordi den ene ikke visste hva den andre holdt på med. Det er mye å fortelle om Møllergate 19 og fengselet, som opprinnelig var en del av Christiania distriktsfengsel. En av de første direktørene het Thomas Segelcke Thrap. Han var direktør i 33 år og bodde på Møllergata 19 med sin familie. Noe av det første han gjorde, var å fjerne solskjermingen over cellevinduene så lyset kunne komme inn. Det neste var å konstruere et vindu som kunne åpnes uten at noen rømte, men slik at det ble luft i cellene. Vindusideen hans ble adoptert av flere fengsler i Norge. I Møllergate 19 - trøster og tyrann fortelles store deler av historien. Vi møter menneskene - og dyrene - bak politi- og fengselsveggene. Hvem visste at det på Møllergata 19 var en hundestall med plass til de første politihundene? Historien om Møllergata 19 har så langt det lar seg gjøre ikke tidligere vært fortalt på denne måten, og boken inneholder bilder som ikke har vært offentliggjort tidligere.