Reformer og lederskap tar for seg hvordan politiske og administrative lederroller i den utøvende makt påvirkes og endres gjennom bevisste reformforsøk som har preget landet de siste to tiårene. Norge har blitt karakterisert som en nølende reformator, som en stat som reagerer sent på internasjonale styringssignaler om utvikling av en nyliberal stat, og som har valgt sin egen vei basert på historiske tradisjoner i styringsverket. Det foregår likevel kontinuerlige endringer i det offentlige apparatet, og det internasjonale presset har økt. Det siste tiåret har Norge derfor i økende grad gjennomført internasjonalt inspirerte og økonomisk orienterte reformer, selv om de har fått en nasjonal tilpasning.