Joseph A. Schumpeters teori om økonomiens utvikling har tradisjonelt blitt benyttet i et makroøkonomisk perspektiv for å forklare tilvekst gjennom store svermer av innovasjoner i samband med sykliske svingninger i økonomien. Den tiltagende økonomiske avkastning tiltrekker seg stadig flere adaptører som forårsaker en gjentakende storm av kreativ destruksjon. I Schumpeters teori finnes alltid mulighetene for innovasjon latent i markedet og det kreves derfor ingen endringer av forutsetningene i den omkringliggende verden for at de "nye kombinasjoner" skal finne sted. Det er entreprenørens innovative handlinger på mikronivå, sprunget ut av det enkelte individs egne forutsetninger og skaperkraft, som under spesielle situasjoner foranlediger en stor sverm av etterfølgere og som i sin tur kan påvirke de sykliske konjunktursvingninger.