Stortingsvalget 2017 var en seier for den sittende regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet som beholdt det «borgerlige» flertallet på Stortinget, og dermed også regjeringsgrunnlaget. Likevel mistet de borgerlige partiene velgere. Det samme gjorde det største opposisjonspartiet, Arbeiderpartiet. Alle andre partier på den rødgrønne siden (Rødt, SV, Sp og MDG) gikk frem. Velgere og valgkamp fokuserer på velgerne som stod bak dette valgresultatet.

Hva kjennetegner norske velgere anno 2017?

Ser vi en rødgrønn velgervind som kan forklare fremgangen til de mindre partiene på den siden av politikken?

Eller, heller norske velgere mer mot sentrum-høyre, siden det borgerlige flertallet bestod, og Høyre og Frp opplevde mindre regjeringsslitasje enn andre norske regjeringer i nyere tid?

Hvor viktig var valgkampen for det endelige resultatet?

Hvor viktig er populisme i norsk politikk?

Hvilken rolle spiller innvandringssaken, som blir nevnt av rekordmange velgere som den viktigste saken for deres stemmegivning?

Hva med velferdspolitiske spørsmål, som velgerne i nesten alle valg i nyere tid oppgir som viktig for deres stemmegivning?

Ser vi en økt grad av polarisering i norsk politikk?

Hvilken rolle spiller følelser når velgerne gjør seg opp en mening om politiske spørsmål?

Hva kjennetegner de som aldri stemmer ved norske valg?

Dette er blant spørsmålene som forsøkes besvart i denne boken. Det empiriske materialet som benyttes stammer i hovedsak fra stortingsvalget 2017. I tillegg benyttes 60 år lange tidsserier som går tilbake til den første norske valgundersøkelsen i 1957. Analysene i hvert av kapitlene i Velgere og valgkamp handler ikke bare om ett valg, men søker gjennomgående å analysere norsk politikk og velgeratferd mer allment.