Kathe - alltid vært i Norge

... et levende og nært portrett av en norsk-jødisk skolepike og hennes familie.

VG Terningkast 6
Kathe, alltid vært i Norge er Espen Søbyes enestående dokumentasjon av et altfor kort menneskeliv - en unik skildring av jødeforfølgelsen i Norge. Les mer
Vår pris: 342,-
(Innbundet)

Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Om boka

Kathe Lasnik, født i Oslo 13. oktober 1927, myrdet i Birkenau i Polen 1. desember 1942. Espen Søbye kom tilfeldig over Kathe Lasniks eksistens da han fant skjemaet som skolejenta Kathe måtte fylle ut fordi hun var jøde og nettopp hadde fylt 15 år. «Når kom De til Norge?» Hun skrev med skråstilt skjønnskrift:«Alltid vært i Norge.» Søbye fikk det for seg å finne ut alt som var mulig om denne jenta, løfte henne ut av statistikken og kaste lys over hennes liv.

Et smerteskrik av en bok (...) den uhyrlige historien om jødeutryddelsen har fått et sterkt tilskudd.
Dagsavisen

Gjennom research og intervjuer finner forfatteren ut mer om den unge jentas historie. Hun var attpåklatten i en familie med i alt fire søstre, oppvokst i Oslo, med foreldre fra Vilnius som snakket jiddisk seg imellom.

De som husker Kathe
Vi får bli kjent med familiens forretningsvirksomhet og lokalmiljøet der de bodde samtidig som vi følger Kathes skolegang fra folkeskole til realskole. Espen Søbye fargelegger Kathes liv på Møllergata skole og på Majorstua skole via skriftlige kilder, klassevenninner og familier som var naboer med familien Lasnik. Alle i klassen husket Kathe Lasnik, hennes lange, mørke bølgete hår og brune øyne. Hun som var fritatt for kristendom og hadde fiskepudding på maten på lørdagene.

Søbye formidler en side av norsk krigshistorie som vi har liten grunn til å være stolte av - men desto mer å lære av.
Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende

Neste stopp Donau
Så kommer skjebnedagen som brenner seg fast som en skamplett i vår krigshistorie. Kathe, en søster og foreldrene ble arrestert og sendt med troppetransportskipet Donau 26. november 1942. Vi får detaljer fra forberedelsene og gjennomføringen av aksjonene mot først de jødiske mennene i oktober, så mot kvinner og barn i november 1942. Grådigheten og småligheten som preget inndragelsene av private eiendeler og forretningene, og ikke minst virksomheten til politiinspektør Knut Rød i statspolitiet, han som fikk ordren om å organisere arrestasjonen av jødene. Etter krigen gikk Rød ikke bare fri, han fikk også tilbake stillingen sin i Oslo-politiet.

Kunne hun ha sluppet unna?
Da politiet troppet opp tidlig om morgenen 26. november hos de tre kvinnene i Hertzbergs gate 7 for å arrestere Dora, Anna og Kathe Lasnik, fikk Kathe løpe over gaten for å hente en gjenglemt varm jakke hos en venninne - og hun fikk samtidig låne en koffert. Man tenker: Kunne hun ikke ha stukket av, blitt ført vekk av venninnens familie, ned baktrappen? Søbye svarer selv: Hadde hun hatt noen å gå til?

Et levende og nært portrett av en norsk-jødisk skolepike og hennes familie.
VG

Frem fra glemselen
Samtidig som han skildrer den gripende historien om Kathe, makter Espen Søbye å løfte fram hele det jødiske miljøet og deres levegrunnlag som håndverkere og forretningsdrivende i hovedstaden, som med 2. verdenskrig så brått og brutalt ble tilintetgjort.

Espen Søbye har skrevet et oppdatert etterord spesielt for denne utgaven.

Ovenstående tekst er en omarbeidet versjon av en anmeldelse av Guri Hjeltnes, som sto på trykk i Morgenbladet 28. november 2003. Hjeltnes er historiker og har gitt ut flere bøker om 2. verdenskrig.

Fagerborg-piker med hvitveis, sannsynligvis våren 1940. Kathe
                  Lasnik, Anita Østern, Bjørg Tutta Hansen og Berit Hofsgaard. Foto: Privat eie

Fakta

Om forfatteren

Espen Søbye (f. 1954) er mag. art. i filosofi. Han arbeidet med historisk statistikk i Statistisk sentralbyrå i årene 1985 - 2004, og har tidligere utgitt biografier om Arthur Omre og Rolf Stenersen.

Om jødedeportasjonen fra Norge

  • Mai 1940: Gestapo forlangte medlemslister av de jødiske menighetene (Oslo og Trondheim)
  • Januar 1942: Alle fikk stemplet en J i legitimasjonskortet
  • Mars 1942: Grunnlovsforbudet ble gjeninnført
  • Oktober 1942: Jødenes formuer ble beslaglagt, og det ble innført meldeplikt. Den store arrestasjonsbølgen og deportasjonen med skipet Donau
  • Ca. 760 jøder ble deportert fra Norge under krigen, bare 25 av disse overlevde