– Har du nokon gong lurt på korleis det gjekk med Albert Åberg, faren hans, Viktor og Milla? Desse heltane frå barnebøker og barne-tv dukkar her opp som vaksne, og Albert er ein ung mann som prøvar å lausrive seg frå faren og finne sin eigen veg. Klarer han dette? Det må du lese boka for å finne ut! Eg skal ikkje avsløre slutten, men personleg må eg seie at den irriterte meg litt. Mest fordi eg syns den ikkje passa inn med resten av boka. Det er heilt ok å la det dukke opp ein mystisk mann gjennom boka, men eg tykkjer ikkje forfattaren har gjort slutten spennande nok. Det vert for enkelt, og altfor likt slutten på Darlah, ei anna bok av forfattaren. Men viss vi ser vekk frå dette, var det ei interessant bok å lese, og referansane til Gunilla Bergstrøm sine bøker om Albert Åberg er kostelege.
Hässelby
Harstad har skrevet den store romanen om Albert Åberg som voksen. Det kan høres komisk og nesten absurd ut, og det er det også. Men samtidig er Hässelby dypt gjenkjennelig, nær og veldig, veldig god.
Det går ikke så bra for Albert Åberg som vi kunne ha håpet. Enda verre går det med den elskelige faren. For ikke å snakke om venninnen Milla. Det trygge universet fra Gunilla Bergströms bøker ligger som et melankolsk bakteppe for Hässelby, som ikke bare er navnet på romanen, men også byen der Albert vokste opp. En gang en del av det trygge "folkhemmet", nå et sted for tapte illusjoner.
Utenfor de trygge gjerdene
Albert og faren levde så nær, men faren blir ensom og deprimert når sønnen ikke lenger trenger ham. Albert drar ut i verden på de rareste eventyr. Han driver business i Hong Kong og opplever Den Store Kjærligheten i Paris. Men vissheten om faren som sitter hjemme, plager ham og trekker ham hjemover mot Hässelbys tapte paradis.
"Det går ikke så bra for Albert Åberg som vi kunne ha håpet"
Hässelby er en roman om tapte muligheter, både for Albert Åberg, for sosialdemokratiet og for oss alle. Melankolien er der. Likevel blir man løftet av å lese den, fordi Johan Harstad skriver så gnistrende godt, fordi han observerer 80-tallet med knivskarp observasjon og fordi han viser oss alle som små, sårbare mennesker med store, tapte drømmer.
Detaljer
- Forlag
- Gyldendal
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Norsk Bokmål
- Sider
- 443
- ISBN
- 9788205375772
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2007
- Format
- 20 x 13 cm
- Nr
- 5008964
- Priser
- Ungdommens kritikerpris 2008
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herKunders vurdering
Skriv en vurdering
– Det trivielle ved handlingen i "Hässelby", er faktisk det beste med denne romanen. Skildringene av forstadssverige, svundene tider, barndom, ungdomstid og voksenliv er når sant skal sies særdeles engasjerende og livaktige. Dessverre faller romanen igjennom når det kommer til hovedbudskap. For en godt voksen leser blir det overdrevne fokuset på demoner, uforklarlige hendelser og ikke minst den overraskende, ulogiske og overfladiske avslutningen litt for fantastisk. Etter min mening burde ikke Johan Harstad markedsføre denne boka som en tradisjonell samtidsroman, men snarere som science fiction. Oppsummert vil jeg derfor si at hovedbestanddelen av bokens sider er underholdene, men plottet: ja det er heller tynt!
– Albert Åberg har levd sammen med faren sin i Hässelby i alle år. Han knuges av farens forventninger om at han skal trenge faren. Selv ønsker han å dra ut i verden, hvilket han også gjør. Blant annet drar han til Hong Kong i forretninger. Da faren dør brått, er Albert - 42 år - endelig fri. Han nærmer seg forsiktig en kvinne, som blir skremt av hans noe sære livsførsel. Plutselig dras Albert inn i noe han først ikke skjønner rekkevidden av, med forsvinninger og forfølgelse som ingredienser. I begynnelsen opplevde jeg boka som veldig bra, men etter hvert datt jeg av lasset. Det er som om forfatteren ikke riktig har kunnet bestemme seg for om dette skulle være en skjønnlitterær bok eller en krim. Uten å røpe slutten må jeg si at dette er noe av det særeste jeg har lest på lenge. For meg datt boka fullstendig sammen, som et korthus. Jeg skjønte ganske enkelt ikke poenget ...
– Albert Åberg føler seg først fri i en alder av 42 år, da faren dør i en trafikkulykke. Til da har han bodd sammen med faren Bertil i en blokkleilighet i den svenske forstaden Hässelby. Han har riktignok prøvd å frigjøre seg 20 år tidligere, da han reiste på interrail og bodde ett år i Paris. I frihetens øyeblikk lider han av forfølgelsestanker og ser samfunnet gå i oppløsning. Barnebokforfatteren Gunilla Bergströms Albert Åbergs pubertet og voksenliv krediteres Johan Harstad. Selv sier han at det er en tribute til barnehelten, han har skrevet det i stor kjærlighet, samtidig som han ville være stygg mot noen han var glad i. Ideen er knallbra! Jeg liker referansene til både Alberts bokbarndom og min egen opplevelse av 80-tallet. Språket er så lett og luftig, at jeg glemmer at jeg leser. Boken starter med en god beskrivelse av et vanskelig far- og sønnforhold, deretter stiger spenningen og utvikler seg til en thriller - forsvinningsnumre, forfølgelse, tilfeldigheter og sammentreff - til å ha en apokalyptisk slutt. Jeg liker ikke slutten. Jeg er ikke sikker på om det er fordi verdens demontering blir for enkel, eller at jeg ikke ser sammenheng med Alberts historie og samfunnets undergang.