I denne boka analyseres og beskrives barnevernets hjelpetiltak fra et praktisk og juridisk perspektiv. Dette er nytt og etterlyst fagstoff. Framstillingen tar utgangspunkt i konkrete saker fra barneverntjenesten. Tidligere barnevernsbarns uttalelser knyttet til bruken av hjelpetiltak er brukt som illustrasjoner for å løfte fram barnas stemmer. Boka har et gjennomgående fokus på barnet og på barnets egen deltakelse i saken. Et hovedbudskap er at hensynet til barnet i større grad enn det som hittil har vært vanlig skal prioriteres, både i teori og praksis. I boka skisseres flere forslag til å styrke barnets stilling. Hensynet til barnets beste, det biologiske prinsipp og det minste inngreps prinsipp diskuteres.

Boka behandler blant annet spørsmål om:
- barnets rett til å bli sett og hørt
- prosessuelle rettigheter
- samtykke
- bruk av tvang
- retten til hjelp
- erstatning for barnevernets unnlatelser
- forholdet mellom barnevernloven og FNs barnekonvensjon.

Målgruppen er alle som arbeider med barns rettigheter og barnevernsspørsmål. Boka retter seg også mot studenter innenfor juss- og barnevernpedagogutdanningen, og bør for øvrig kunne leses av alle med interesse for barnerett og barnevern. Framstillingsformen er lettfattelig, grundig og oversiktlig.

Elisabeth Gording Stang er ansatt som forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Boka ble til i årene som stipendiat ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Hun har tidligere utgitt boka Barns rett til foreldre. Tvangsadopsjon av fosterbarn etter barnevernloven (1995).

Denne utgivelsen er også tilgjengelig i digital versjon på juridika.no.