– Hadde høye forventninger, etter å ha lest "Senor Peregrino", som jeg synes var en fengslende bok med en ganske søkt, men likevel gripende historie. Dette her tippet derimot over i "ukebladroman" både når det gjelder språk og overforenklede og naive/lettvinte historier. Jeg ble skuffet. Det som er spennende er at man lærer en del om Cuba og får et lite innblikk i hva som har skjedd der siden revolusjonen. Mulig den lider under dårlig oversettelse til norsk, siden den var så mye svakere språklig enn jeg kan huske at hennes andre bøker har vært. Men noen stor leseopplevelse ble det ikke, dessverre.

– En bok om livet før og etter revolusjonen, om hvordan Castro forandret tilværelsen til cubanerne og konsekvensene av revolusjonen. Den tar for seg hovedpersonene Nora og Alicia, kusiner og bestevenninner som blir skilt ad da familien til den ene flykter til USA som følge av revolusjonen, mens den andre blir værende igjen i et stadig mer vanskelig liv på Cuba. Gjennom brev får Nora innblikk i hvordan livet stadig blir vanskeligere for kusinen, og til slutt pakker hun kofferten for å reise tilbake til hjemlandet for å hjelpe kusinen. Denne boka sitter enda dypt i meg, et par uker etter å ha lest den ferdig. Samartin har en fantastisk fortellerstemme, og man kan formelig kjenne de sterke følelsene og føle gleden og smerten som beskrives i boka. En nydelig, rørende, sterk og fantastisk bok.

– Samartin tar i denne romanen for seg Cuba og hvordan mange mennesker valgte å flykte derfra etter kommunismens inntog. Den handler også om de som valgte å bli igjen, og savnet mellom adskilte familier. Forfatterens skildringer er gode, og jeg føler at jeg faktisk lærer mye om Cuba og situasjonen der. Samtidig er det en varm historie som beskriver kjærlighet og vennska, og hvordan realiteten kan være hjerteskjærende. Historien grep meg tidlig, og klarte å holde på interessen min gjennom hele romanen. Vil Alicia og Nora gjenforenes? Hva skjer med deres kjærester og ektemenn? Dette er eksempel spørsmål som opptok meg. Absolutt en roman som kan anbefales, selv om jeg helt til slutt må tilføye at jeg har likt Samartins to andre romaner hakket bedre.

– En søt og lettlest bok om evig vennskap, lojalitet og kjærlighet til landet sitt. Boka bærer tydelig preg av å være skrevet av en immigrant som ikke har noen reelle minner fra Cuba selv (Cecilia Samartin flyktet til USA med foreldrene da hun var ni måneder). I "Drømmmehjerte" møter vi nemlig de to småjentene Nora og Felicia som vokser opp i et sterkt romantisert Cuba pre-revolusjonen. Her danser praktisk talt biene mellom de nektarfylte blomstene og havet synger myke kveldssanger i den perfekte, fløyelsmyke kubanske natta. Men, så kommer revolusjonen og Castro - han alene, slettes ikke den amerikanske handelsboikotten - gjør livet på paradisøya til et mareritt. De to hjertevennene blir revet fra hverandre, Nora flykter til USA, Felicia blir igjen på Cuba. Hvis de kommer over den idylliserte og ensidige versjonen av Cubas historie er dette en søt, lettlest og hjertevarm fortelling som minner mye om "Drageløperen", bare uten brutaliteten. En deilig og ukomplisert liten bok for stranda eller sofakroken.

– Søskenbarna Alica og Nora vokser opp på Cuba og har et nært forhold til hverandre. Etter at Castro har overtatt makten bestemmer Noras familie seg for å flykte til USA, og søskenbarna skilles. I årene som følger sender Alicia og Nora brev til hverandre, og vi får lese om hvordan livene deres har vært og har blitt, på både godt og vondt. Og så reiser Nora tilbake ... "Drømmehjerte" var lettlest og fengende, og grunnen til at det tok flere dager før den ble utlest skyldtes absolutt ikke boka, men at jeg var opptatt med andre ting. Dette er en sår og vakker historie om savn, håp, vennskap og kjærlighet til hjemlandet. Om å splittes fra familie og venner, å være immigrant i et annet land og skape seg et nytt liv der, samtidig som man lengter tilbake. Drømmehjerte er en bok jeg kan anbefale varmt videre. Flere ting i boka minnet meg litt om Khales Hosseinis "Drageløperen", så for dem som likte den boka godt kan "Drømmehjerte" være et tips å ta med. Men samtidig, om man ikke likte "Drageløperen", så bør man ikke kvie seg for å gi denne boka en sjanse. Den vil nok bli likt av mange.

– Vi er på Cuba og året er 1956, revolusjonen er på frammarsj, og det er den som splitter familier og venner. Vi møter bestevenninnene Alica og Nora som har foreldre som velger ulikt. Noras familie flykter til USA, mens Alicias blir igjen på Cuba. Handlingen fortelles fra Noras synsvinkel, og det er hun som etter mange år bestemmer seg for å reise tilbake til Cuba for å hjelpe. Det som skulle bli kun et kort opphold i USA har blitt noe mye mer, for Castro mister ikke makten. Boken fortelles på en god måte, men jeg må innrømme at for meg ble historien litt tam. Det var hele tiden opplagt hva som kom til å skje, og jeg kjedet meg nok litt gjennom fortellingen.

– Dette er en av de aller beste bøkene jeg noen gang har lest! Den handler om to kusiner som bor på Cuba før revolusjonen. Da revolusjonen kommer, rømmer den ene til USA, mens den andre blir igjen. De to jentene får to vidt forskjellige liv - men de klarer likevel å beholde kontakten. Først og fremst er dette en veldig god historie. Fra første side drives du med i handlingen, og boken blir etter hvert umulig å legge fra seg. Karakterene er svært godt beskrevet, og du klarer å identifisere deg med og forstå begge de to kusinene. I tillegg til å være en drivende god bok, lærer du som leser også noe - i hvert fall hvis du ikke vet noe særlig om revolusjonen på Cuba. Samartin klarer dermed å skape engasjement og interesse for en konflikt hun selv er opptatt av.

– Nydelig og hjerteskjærende. Dette er uten tvil en bok som kommer til å gripe deg. Boken starter med to unge jenter, Nora og Alicia. De er søskenbarn, og lever det gode liv på Cuba. Alicia faller for en eldre, mørkhudet gutt, noe som er totalt uakseptabelt i hennes familie. Men så kommer revolusjonen, og livene deres blir brått revet opp. Nora og hennes familie flykter til USA i håp om et bedre liv der. Alicia blir på Cuba, for å være sammen med sin elskede. Mange ting endrer seg, og jentene lever helt ulike liv. Likevel klarer de å opprettholde kontakten. Plutselig begynner Nora å få illevarlsene brev fra sin kusine. Er tiden inne for å dra hjem? Vil kusinene noensinne møtes? Boka er varm og sterk, og anbefales til alle.

– "Drømmehjerte" er en fantastisk bok som setter alle dine følelser i sving. Den er både morsom, trist, underholdene og belærende. Handlingen er lagt til Cuba, og handler om to kusiner og bestevenninner, Nora og Alice. Dessverre skiller Castros strenge regime dem, for Nora og hennes del av familien flykter til USA. Alice blir igjen og strever for å overleve. Til slutt greier ikke Nora og være fraværende for Alice og landet hun alltid har elsket, Cuba. Det ender med at hun drar tilbake for å prøve å hjelpe. Drømmehjerte er en bok som jeg anbefaler på det varmeste! Men, jeg advarer deg, du blir garantert avhengig!

– "Drømmehjerte" er en bok for den som setter pris på en klissete blanding av overdådig romantikk og svært sentimentale og sorgfylte dialoger og handlinger. Boken handler om kusinene Nora og Alicia, to unge jenter som vokser opp, nærmest som søstre, på femtitallets Cuba. Boken har absolutt sine lyspunkt, og det sier mye om forfatteren når Samartin har blitt sammenlignet med navn som Allende og Hosseini. Likevel mangler denne boken den nødvendige oppfinnsomheten og originaliteten leseren fortjener, og historien blir etterhvert unødvenig sentimental og rørende. Dette er på mange måter en bok som ønsker å fungere som en tåreperse og en bok til ettertanke, men som sagt vekke ikke denne boken store ettertanken. Derimot, for den som elsker bøker som blant annet "Drageløperen", vil nok også denne falle i smak.

– I boka "Drømmehjerte" møter vi kusinene og bestevenninnene Alicia og Nora. Vi møter dem først på Cuba, hvor begge kommer fra. Vi hører om dem og deres familier. Etterhvert bryter revolusjonen ut og Castro kommer til makten. Ting endrer seg og mange mennesker velger å forlate Cuba. Nora og hennes familie drar til USA og et nytt liv der. Mens Alicia og hennes familie blir på Cuba. Kusinene holder kontakten til tross for at de bor langt fra hverandre og det er store kontraster i livene deres. Når mange år er gått drar Nora tilbake til Cuba fordi Alicia er syk og trenger henne. Dette er ei fabelaktig bok som handler om vennskap, kjærlighet og tilhørighet. Nora er villig til å ofre mye for Alicia. De vil bestandig ha sine røtter på Cuba. En nydlig historie hvor man blir revet med og litt trist iblant.