Gjenferd

Flyet fra Bangkok til Oslo har landet. Piloten stiller seg bak flyvertinnene og tar farvel med de siste passasjerene som forlater flyet. Han merker seg en mann i en skreddersydd lindress, som selv med bøyd hode rager over de fleste passasjerene. Mannen har det piloten mener er en brunfarge slik hvite mennesker som har bodd en god stund i Asia oppnår. Han tenker at mannen kan være en rimelig vellykket forretningsmann: "Men det var verken dressen eller høyden som hadde fått Tord Schultz' blikk til å stoppe ved personen. Det var arret. Det gikk fra venstre munnvik og nesten opp til øret som en smileformet sigd." Før denne historien er over, skal den høye mannen få alvorligere sår enn dette arret.

Harry må på banen igjen
Trofaste Nesbø-lesere skjønner at det er vår hardt prøvede helt Harry Hole som er tilbake i Oslo, byen han forlot som en merket mann. Det er ingen høflighetsvisitt. Harry er ikke tilbake fordi han har lyst, men fordi det er påkrevd av ham som medmenneske, som venn. En tidligere kollega har tipset ham om et narkodrap som er av stor interesse for Harry. En atten år gammel gutt er mistenkt og fengslet. Gutten er Oleg, sønnen til Harrys ekskjæreste, Rakel. Harry regner seg som pårørende. Han kunne ikke sitte i ro på den andre siden av verden.

Samtidig som Harry Hole skriver seg inn på det slitne pensjonatet Leons i Oslos sentrale rusdistrikt, hører vi at en russisk drapsmann får beskjed om at han skal ta livet av en mann som akkurat ankom Oslo. Harry Hole har knapt satt sine bein i byen før vi skjønner at han er i stor fare. Politiet har ikke tenkt å gjøre noe med det som framstår som en løst drapssak. Og noen er sterkt imot Harrys private etterforskning.

Jo Nesbø har festet grepet, og fortellingen akselererer mot store spenningshøyder og overraskende vendinger. Og sporene peker oppover, stadig oppover.

Råttent dopvennskap
I Oslo er heroinsalget sterkt redusert etter innsatsen til den nye sosialbyråden i samarbeid med den nye sjefen for Orgkrim, Mikael Bellman, Harrys rival fra Panserhjerte. Men det er kommet et nytt dop på gata kalt fiolin, et opiat som gir færre overdosedødsfall, men også sterkere avhengighet. Dopet har utkonkurrert heroinen på kort tid, og Oleg har vært med på spredningen av jævelskapet. Gutten som Oleg er mistenkt for å ha tatt livet av, het Gusto. Han var en dopselger som en stakket stund trodde at han hadde verden i sin hule hånd. Men han var litt for smart, litt for sleip og litt for ødelagt til å mestre spillet han bedrev. Det var Gusto som ledet den søkende Oleg inn i dopbruk og dopsalg - ved hjelp av et råttent vennskap gjennomhullet av svik.

Jo Nesbø gjør et friskt grep når han lar den døende Gusto være en fortellerstemme som slipper til bitvis med historien sin. Gusto er nemlig en av de mest fascinerende personer som har dukket opp i Harry Holes univers. Men også en av de mest forkvaklede. Oppslukt blir man også av den predikantaktige skikkelsen Cato, som sprer om seg med underlig livsvisdom i det slitne hotellet Leon.

Mennesker du skulle ønske ikke fantes
I forbindelse med den siste boka om Doktor Proktor ble det laget en utstilling som heter "Dyr du skulle ønske ikke fantes" (DDSØIF). I Gjenferd viser Jo Nesbø fram mennesker og miljøer i samme kategori. Makt korrumperer, sies det, men her er det personer som ikke skyr noe i sin jakt etter makt, enten de er i politiet, politikken eller i narkotikabransjen. Nesbø skildrer bakmennene som troverdig forsiktige. De rører ikke noe som er ulovlig med egne fingre, og de lar helst ikke folkene som står dem nær, gjøre noe som kan lede politiet til dem. Nesbø skildrer et skremmende og facinerende system. Man aner inspirasjon både fra de siste tiåras store krimserier og mer selvransakende litteratur, men kun som elementer ført sømløst inn i en bred og klassisk Harry Hole-fortelling.

Frenetisk avslutning
Og Harry sjøl? Han aner rett og slett ikke hva det er han kaster seg ut i. Ingenting er slik det ser ut. Harry Hole får kjørt seg så det bare er gaffateip og vilje som holder ham sammen når vi kommer inn i den frenetiske og overraskende avslutningen. Harry drives av et ønske om å ordne opp for Rakel og Oleg. For om det er mye som er nattsvart i Gjenferd, blir det i hvert fall tid for forsoning med Rakel. Før det braker løs igjen.