Før jeg sovner

Før jeg sovner åpner med at Christine våkner ved siden av en mann hun ikke kjenner. Hun tar seg til hodet og er sikker på at gårsdagen må ha vært usedvanlig fuktig, siden hun verken kjenner igjen rommet hun våkner i eller mannen ved siden av seg. Hun vakler ut på badet, og det hun ser i speilet gir henne sjokk. Hun ser en middelaldrende kvinne, en kvinne som viser tydelige tegn til levd liv, og ikke den 25-åringen hun hadde forventet å se. Men hun kan ikke huske noe av livet sitt, ingenting av alle de hendelsene som må ha fylt de siste tiårene. Hva har skjedd? Sjokk og panikk setter inn. Langs kanten av speilet ser hun fotografier av seg selv og mannen som ligger i senga, som tydeligvis ikke er noen fremmed, likevel.

Hvem er jeg?
Mannen i senga, Ben, forklarer at han er hennes ektemann gjennom mange år, og at hun lider av hukommelsestap etter en ulykke. Han forklarer at de hver eneste morgen går gjennom dette ritualet - hun våkner, husker ingen ting og får panikk - og han roer henne ned, forklarer og trøster henne. Dette er et vrient utgangspunkt for en spenningsfortelling, som hos dårligere forfattere kunne ført til mye repetisjon. Men Steve J. Watson er en dyktig forteller som vet å stramme til et plot. Christine blir oppsøkt av dr. Nash, en av hjernelegene som behandlet henne etter ulykken. Han oppfordrer henne til å skrive dagbok, for å gi henne bedre kontroll over sitt eget liv, og for å se om kontinuiteten kan hjelpe på hukommelsen. Christine begynner å notere alt som skjer i dagboka, og gjemmer den på et fast sted. Hver morgen ringer dr. Nash for å minne henne på at boka eksisterer - for det har hun allerede glemt. Ganske snart begynner hun å ane at det er noe som ikke stemmer.

Hvem kan jeg stole på?
Ettersom Christine begynner å notere alt hun spør Ben om, ser hun snart at det hender han svarer forskjellig på de samme spørsmålene fra dag til dag. Først forteller han at de aldri fikk barn. «Da det endelig passet, var det blitt for sent,» sier han. Noen dager senere forteller han imidlertid at hun hadde en sønn som het Adam, men som ble drept i Afghanistan. «Du blir så opprørt hver gang vi snakker om det,» sier Ben. Og det er selvsagt forståelig at han vil skåne både henne (og seg selv) fra å oppleve sorgen, rå og fersk, på nytt og på nytt. Likevel blir Christine fylt av en snikende mistenksomhet. For å minne seg selv på å være vaktsom, noterer hun foran i dagboka: «Ikke stol på Ben». Men hvem skal hun stole på? Den eneste andre hun snakker med, er dr. Nash. Han er ikke alltid tilgjengelig, og han har hele tiden villet holde Ben utenfor. Christine setter seg fore å finne ut av sitt eget liv. Hva skjedde egentlig med henne ? Hvor ble det av livet hennes, vennene hennes?

Medrivende
Steve J. Watson har lyktes med å skrive en skikkelig sidevender, en bok som er nærmest umulig å legge fra seg. Før jeg sovner handler ikke bare om Christines mareritt av et liv, men også om hva som gjør oss til de vi er, om minner og om levd liv. Anmelderne trekker fram superlativer som blendende, glitrende og uforglemmelig(!), og boka har allerede klatret til topps på bestselgerlistene. Denne usedvanlige, psykologiske thrilleren undersøker et svært dysfunksjonelt forhold, der makt og tillit i høyeste grad er ujevnt fordelt. Har du lyst på smart spenning av litt annerledes kaliber, er det Før jeg sovner du skal unne deg!