Døden i arbeid
roman
«Kristian Klausen er ein forfattar med spenstig fantasi som han stadig slepper laus på heimbyen Drammen. Til glede for oss andre.»
Marta Norheim, nrk.no
Døden i arbeid er en kontrafaktisk roman som opphever grensene mellom biografi og fri diktning.
Bildekunstneren Mark Rothko begikk selvmord i New York i 1970. Han etterlot seg ingen forklaring, bare et livsverk av gåtefulle non-figurative malerier.
Les mer
Døden i arbeid er en kontrafaktisk roman som opphever grensene mellom biografi og fri diktning.
Bildekunstneren Mark Rothko begikk selvmord i New York i 1970. Han etterlot seg ingen forklaring, bare et livsverk av gåtefulle non-figurative malerier. Denne romanen er formet som Rothkos fiktive avskjedsbrev, men fra en helt annen virkelighet: Han bor i Drammen. I samme by bor også minimalisten Agnes Martin. Vi følger hennes arbeid som lærer, hennes forsøk på å forsone seg med psykisk sykdom (schizofreni), og får et innblikk i hva som påvirker hennes kunstneriske utvikling.
Bildekunstneren Mark Rothko begikk selvmord i New York i 1970. Han etterlot seg ingen forklaring, bare et livsverk av gåtefulle non-figurative malerier. Denne romanen er formet som Rothkos fiktive avskjedsbrev, men fra en helt annen virkelighet: Han bor i Drammen. I samme by bor også minimalisten Agnes Martin. Vi følger hennes arbeid som lærer, hennes forsøk på å forsone seg med psykisk sykdom (schizofreni), og får et innblikk i hva som påvirker hennes kunstneriske utvikling.
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm
- Språk
- Norsk Bokmål
- ISBN
- 9788202647520
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2020
- Serie
-
Kontrafaktisk-trilogi 1
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Les utdrag
Åpne utdrag herAnmeldelser
«Kristian Klausen er ein forfattar med spenstig fantasi som han stadig slepper laus på heimbyen Drammen. Til glede for oss andre.»
Marta Norheim, nrk.no
«Kristian Klausen fortsetter sin spenstige og fruktbare litterære krysspollinering»
Jan Askelund, Stavanger Afteblad
«En styrke ved romanen er galleriet av fargerike og uortodokse personer, og den troverdige skildringen av et menneskes vei mot undergangen. Stilen er usentimental og ærlig, men også bildeskapende på en måte som skaper interesse hos meg som leser.»
Turid Barth Pettersen, Klassekampen