– Da jeg endelig leste denne berømte pasienthistorien til den østeriske og jødiske psykoanalysens opphavsmann Sigmund Freud, ble jeg slått av flere reaksjoner; at teorien blir for søkt, at teorien må være avleggs, at Freud aldri virker usikker eller i tvil, og at det er en provoserende arroganse over hele teksten. Jeg tenkte imidlertid aldri at denne berømte beskrivelsen er uviktig eller kjedelig, snarere tvert imot. Det er en kjent sak at Freud skriver glimrende, og bokens idéhistoriske betydning bør være grunn nok til å lese den. Noe av grunnen til at man blir så provosert av boken, tror jeg er at vi kan kjenne oss så alt for godt igjen i Doras gripende historie. Tør du?
Bruddstykke av en hysterianalyse
«At Freuds 'Bruddstykke av en hysterianalyse', historien om Dora, nå utkommer på norsk, vil neppe glede mange psykiatere eller psykologer. Men for idéhistorikere og litteraturvitere, samt for folk flest, er dette en god anledning til å sette seg inn i tankegangen til psykoanalysens far.»
Arnulf Kolstad, Klassekampen 2. juni 2007
Historien om Dora (Ida Bauer) er en av verdens mest berømte pasienthistorier. Dora er «den hysteriske kvinnen», en typisk skikkelse fra slutten av det 19. århundret, den gang hysteri var den mest utbredte kvinnesykdommen i vår del av verden. Sigmund Freud utviklet psykoanalysen blant annet som et forsøk på å forstå denne lidelsen, og Bruddstykke av en hysterianalyse (1905), historien om Dora, er hans eneste lengre fremstilling av hysteri sett fra et psykoanalytisk perspektiv. Les mer
I dag har hysteri forsvunnet som klinisk begrep, men er delvis erstattet av diagnoser som utbrenthet, anoreksi eller "borderline"- problematikk. Hysteri finnes imidlertid fortsatt som et kollektivt fenomen: Massehysteriet lever i beste velgående. I etterordet sier oversetteren, idéhistorikeren Eivind Tjønneland, at «offentligheten oppfører seg mer og mer som en hysterisk pasient». Han gir her også et riss av hysteriens historie, viser noe av bakgrunnen for og ettertidens faglige debatt om Freuds analyse av Dora og påpeker hvordan hysteri i dag er et tverrfaglig fenomen som interesserer blant annet medievitere, litteratur- og idéhistorikere, psykoanalytikere og psykiatere. Hysteri har dessuten vært et viktig element i kunsten i det 20. århundre og inspirerer fortsatt både romanforfattere og filmskapere.
Freuds pasienthistorie foreligger nå for første gang i norsk oversettelse.
Nr. 55 i Cappelens upopulære skrifter.
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm akademisk
- Innbinding
- Paperback
- Språk
- Bokmål
- Sider
- 162
- ISBN
- 9788202250096
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2007
- Originaltittel
- Bruchstück einer Hysterie-Analyse
- Format
- 21 x 13 cm
- Serie
-
Cappelens upopulære skrifter 55
Anmeldelser
«At Freuds 'Bruddstykke av en hysterianalyse', historien om Dora, nå utkommer på norsk, vil neppe glede mange psykiatere eller psykologer. Men for idéhistorikere og litteraturvitere, samt for folk flest, er dette en god anledning til å sette seg inn i tankegangen til psykoanalysens far.»
Arnulf Kolstad, Klassekampen 2. juni 2007