Mellom psykoanalyse og litteratur

Et utvalg av Sigmund Freuds tekster fra grenselandet mellom psykoanalysen og diktningen.

Psykoanalysens grunnlegger Sigmund Freud øvde stor innflytelse på kulturlivet i hele Vesten, ikke bare gjennom sitt menneskesyn, men også gjennom sine mange arbeider om kunst og litteratur. Denne boka viser Freuds litterære betydning på flere felt: Gjennom flere berømte sykehistorier framstår Freud som en meget selvbevisst forteller. Hans metoder for å «lese» menneskesinnet, viser seg å ha betydning også for lesningen av litterære verk. Og til sist: Han skrev interessante og kontroversielle studier av diktverk. I 1930 mottok han den prestisjetunge Goethe-prisen for sitt arbeid. Dette utvalget av tekster er en stimulerende innfallsvinkel til å se nærmere på sammenhenger mellom psykiske prosesser og kunstneriske produkter. Flere av tekstene foreligger på norsk for første gang, og professor Atle Kittang har skrevet et etterord.
"Freud som litterær klassiker? Atle Kittangs utmerkede etterord gir gode argumenter for en slik kategorisering. Men dette har altså mye å gjøre med hvilke tekster av Freud boka velger å konsentrere seg om. Mellom psykoanalyse og litteratur åpner med den lange og intrikate sykdomshistorien til lille Hans, tar med seg den med tiden svært populære Freud-teksten «Det uhyggelige», den viktige «Sorg og melankoli», og den berømte (og beryktede) teksten om Leonardo da Vinci, før boka avsluttes med artikler viet diktere som Shakespeare, Goethe og Ibsen. I mellomtiden har utvalget svingt innom en rekke spennende kortere tekster av Freud. Slik sett er dette en svært interessant utgivelse. Den samler høydepunkter fra den litterært inspirerte og kulturinteresserte Freuds produksjon.