– Veldig bra bok.

– Denne boka er ikke så lang, men så uendelig viktig. I historien om sakføreren Atticus som må forsvare en svart mann som har voldtatt en kvinne, blir spørsmål om raseskille, fattigdom og ondskap diskutert, uten at det blir voldsomt eller overtydelig. Språket er nedpå, lettlest og velkomponert. En liten perle i litteraturen!

– en av mine favoritter

– Dette er en fantastisk bok,stor fortellings kunst. Det er en av de beste bøkene jeg har lest,å jeg har lest mange.

– Søskenparet Småen (Jean Louise) og Jem vokser opp i en liten sørstatsby i USA i 30-årene. Moren døde da de var små, og faren Atticus, som er sakfører, gjør det han kan for å gi barna en så god oppvekst som mulig. Den dagen Atticus blir pålagt å forsvare en sort mann som er anklaget for voldtekt, starter problemene. Mens Atticus selv takler dette med stoisk ro, får barna høre mye stygt både fra voksne og barn. Under rettssaken står troverdigheten til en hardt arbeidende sort mann mot troverdigheten til en familie hvis far drikker og aldri har gjort et ærlig arbeidsslag i hele sitt liv. Har den sorte mannen i det hele tatt en sjanse? Dessverre er dette en problemstilling som er høyst aktuell mange steder i verden den dag i dag. Boka er nydelig skrevet! Atticus er en raus og varm far, og Småen - jeg-personen i boka - en herlig liten rebell av ei gutte-jente på knapt ni år. Boka er nydelig skrevet, og jeg beklager sterkt at den ikke var tykkere!

– Drep ikke en sangfugl av Harper Lee er kanskje den nydeligste boka som er skrevet! Den har rett og slett alt man kan ønske seg av en bok. Den er spennende, den er godt skrevet, og den har en historie med både budskap og et aktuelt tema den dag i dag. Når jeg skriver spennende syntes jeg at alle skal merke seg at dette ikke er noen krimbok, selv om det kan minne om det på bokomlaget. Dette er ikke noe mer enn en perfekt roman som har alt! Jeg vil si at dette er den boka man bør lese om man kun skal lese en gjennom hele livet ditt! Dette er som sagt kanskje det aller vakreste som er skrevet!

– Nydelig bok om rasisme sett gjennom ei lita jente sine øyne. Boka er nydlig skrevet, og rører alle og enhver. Jeg har lest boka flere ganger, men blei lykkelig når den kom ut pånytt, fordi jeg ikke har et egent eksemplar av dem! Dette er kanskje en av mine varmeste anbefalinger noensinne! For det første har den vanvittig gode skildringer, godt språk og gode dialoger, og for det andre er så realistisk at man kan kjenne seg igjen (selv om denne handler om en periode for lenge siden). Jeg vil nok anbefale dere alle sammen å lese denne boka. Jeg ble anbefalt den for lenge siden, og jeg har lest den om og om igjen! Dette er en klar 6er!

– 'Å drepe en sangfugl' er kanskje en av de mest kjente historiene noensinne, og det er ikke uten grunn. Dette er kanskje en av de beste romanene som er skrevet. Det er i alle fall min absolutte favorittbok! Noen av grunnene til det er at den tar opp et viktig emne, den er godt skrevet, den har en god historie og den er ikke på noen måte urealistisk. Boka er rett og slett mesterlig på alle måter. Det eneste som er litt dumt er at den er litt for tynn.
Det er liksom sånn at man bare håper at boka skal være lenger, for man får ikke nok om Jean Louise og Jem og Atticus. Uten tvil en av mine varmeste anbefalinger til alle mennesker med sans for god litteratur!!

– Da jeg kjøpte boka, trodde jeg det var noe liknende av "A Time to Kill" av John Grisham, men det viste seg å være noe veldig annerledes. Det er visstnok samme problemstillingen når det gjelder rasisme, men boka er på alle måter annerledes. Med en gang ble jeg litt skuffa, men de viste seg fort at "Å drepe en sangfugl" er mye bedre enn "A time to Kill", og derfor ikke var noe å være skuffet over! Man får med seg historien gjennom en svartmanns advokat sine barns øyne. Språket i boka er nydlig, og det er klare og fine beskrivelser av alle personene og miljøet. Det boka kanskje er best på er sannsynligvis å beskrive klasseskille mellom de hvite og de svarte. Jeg tror alle vil like dette mesterverket av en roman, og jeg anbefaler den tille absolutt alle! Dette er absolutt 10 poeng av 10 mulige!
Rettsaken på slutten er kanskje det man burde glede seg mest til! Den beviser kun at John Grisham er uten evner sammenliknet med Harper Lee..