Stian Hagen har reist verden rundt for å oppleve de ultimate skiopplevelsene, fra Nordmarka i Oslo til Marokko i Afrika. Mens han ligger og dormer under et opphold på et av verdens mer eksotiske skidestinasjoner, begynner han å drømme om Jotunheimen. Stian Hagen bestemmer seg for å sette skituppene mot hjemlige trakter. Han vil skape en norsk versjon av Alpenes Haute Route.

Alpine fristelser og utfordringer
Jotunheimen er snøsikkert, har et stort hyttenett og alpine topper som utfordrer skigåere på de fleste nivåer. Dessuten er fjellområdet tilgjengelig innen for en grei kjøredistanse for store deler av Norges befolkning. Og vakkert. Forfatteren mener Jotunheimen har et fantastisk terreng. Du slipper å kave deg gjennom kratt og skog for å komme opp, all moroa ligger der fra første stavtak. Hver høydemeter man går opp, blir til skikjøring av verdi på vei ned. Og man kan gjøre unna flere topper på en dag, hvis man ønsker det. En perfekt vårdag i fjellet består av pudder til frokost og sløsj til lunsj, ifølge forfatteren. Mulighetene er mange, Jotunheimen er et eldorado også om vinteren.

Myk start
Stian Hagen foreslår å starte turen fra Bessheim turisthytte. Her er terrenget «mildt og mykt» med runde åser og fine vidder. Toppen av Besshøe (2258 moh) er først målet, og den lange, slake oppoverbakken bør gås i rolig tempo slik at man finner en god rytme som sparer energi. Fra toppen kan du se Surtningssue, Glittertind, Galdhøpiggen og Storebjørn. Disse fjellene hører også med i Høgruta. Forfatteren gir gode råd om de beste rutene opp og ned. Alternativene er flere og du bør studere dem nøye før du legger av gårde. Boka gir ganske detaljert informasjon om ruter for ulike forhold. Er du ikke veldig erfaren skikjører, bør du for eksempel velge letteste ruta til Memurubu, som kan være neste overnattingssted. Og er det dårlig vær denne dagen, kan du for eksempel gå fra Gjendesheim og til Memurubu over Gjende.

Sprek nok?
Dagen etter bærer det fra Memurubu via Surtningssue og til Glitterheim, hvis du følger Høgruta på forfatterens vis. Dette er en distanse på 20 km, men med stigning på over 1500 m. Tungt nok, men forfatteren presiserer at høgruta ikke er noen ekstrem skitur. Tar man de rette veivalg, kan de fleste med normale til gode skiferdigheter og kondis gjennomføre turen uten for store vanskeligheter. Og du kan jo gå deler av turen som et lettere alternativ, og ikke hele ruta fra Besshøe til Krossbu i Sogn. Regn med å bli sliten, hvis du gjør som forfatteren og fordeler hele ruta på fem dager. Snøen kan dessuten endre seg mye i løpet av kort tid. Den ene dagen fyker du lett av gårde, den neste kan være preget av skavler og føre som gjør framdriften tyngre. Boka gir god innsikt i hva som kreves av deg med tanke på erfaring med høyfjell, vær og vind. Det er smart å være flere, og kanskje kan man engasjere en guide for denne turen hvis man er usikker på egne vurderinger og ferdigheter med ski og navigering.

Høgruta er lagt opp slik at sikkerheten skal være best mulig. Store deler av ruta er utenfor skredterreng, det vil si terreng med helning over 30 grader. Likevel må du ta alle forbehold når du planlegger. Du kan gjennomføre turen med vanlig fjellskiutstyr, men venter du på en grunn til å fornye skiparken med et par splitter nye randonnéski, så har du den nå! Boka gir deg grundig info om nødvendig utstyr. Høgruta i Jotunheimen er utfordrende på mange vis, men den er et eventyr, og her er guideboka og inspirasjonskilden for alle som skal gå turen eller drømmer om en gang å gjøre det.

Boka har kartutsnitt og flyfoto med inntegnede rutevalg:

• Bessheim – Besshøe – Memurubu
• Memurubu – Surtningssue – Glitterheim
• Glitterheim – Glittertind – Spiterstulen
• Spiterstulen – Leirvassbu (fl ere rutevalg)
• Leirvassbu – Storebjørn – Krossbu