Oppdageren fra Lillehammer

Jeg må innrømme at Carl Lumholtz’ gjøren og laden hadde gått meg hus forbi, men denne boka børster glemselens slør fra oppdageren som i sin tid ble verdenskjent og nevnt i samme åndedrag som Nansen og Amundsen. Morten Strøksnes, som for sju år siden utga Havboka, har på nytt tatt et dypdykk, men denne gangen ned i den spennende historien om Lillehammer-mannen som egentlig skulle bli teolog, men som isteden blir travelt opptatt av å samle deler av skaperverket fra fjerne, uutforskede strøk.

Ut i bushen blant kannibaler
I 1880 reiste Lumholtz av gårde med seilskuta «Einar Tambarskjælve» med retning Australia. Han var kun 29 år, og oppgaven var å samle inn flest mulig dyr og planter til museer og samlinger. Han skulle utforske det uutforskede, og selv om han regnet seg som naturviter, ble han mer og mer interessert i etnologi. Han observerte hvordan aboriginerne ble drevet fra sine områder av kolonialistene som innførte sine husdyr, arealkrevende dyrkingsmetoder samt ødeleggende alkoholvaner. Lumholtz ble tatt godt vare på av hvite bønder som hadde etablert seg på steder som Queensland, men etter hvert trivdes han godt sammen med aboriginerne. De kjente naturen best og kunne lede ham til dyr han var interessert i. Blant aboriginerne fikk han venner, men Lumholtz var en mann av sin tid. Det betydde at han så seg over skulderen. Han levde tross alt blant kannibaler! Dog tvilte han på sannhetsgehalten i noen av de elleville historiene som ble fortalt ham. Lumholtz klassifiserte et pattedyr i Australia, en trekenguru. Den fikk det latinske navnet Dendrolagus lumholtzii. Tilbake i Norge etter flere år i Australia, holdt han foredrag og viste fram mye av det han hadde hatt med seg. Foredragene kunne hete : «Life in the Bush. Det tropiske Norden og de Menneskeædende Indfødte» eller «Oplevelser under en Expedition med de Indfødte Julen 1882. De Vildes Dans og Sange. Slanger og Krokodiller.» På museer i inn- og utland er mye av Lumholtz' rikholdige samlinger fremdeles å se.

Reisen gikk til Sierra Madre. Lumholtz hadde fått seg samme bart som Nansen og ny feltdress. En ekspedisjon inn i ørkenen og fjellene i det nordlige Mexico kunne kaste nytt lys over både regionens og hele kontinentets historie. 

Reiser til Mexico og Borneo
Lumholtz var ikke en mann som bedrev prokrastinering i særlig grad og trengte ikke lang hviletid etter reisene i Australia. Heller var han usedvanlig effektiv og hadde talent for å overbevise folk med penger om viktigheten av en ekspedisjon inn i Nord-Mexico. Etter mingling og noen brev var pengene på plass, og han planla og organiserte i løpet av imponerende kort tid. Reisen gikk til Sierra Madre. Lumholtz hadde fått seg samme bart som Nansen og ny feltdress. En ekspedisjon inn i ørkenen og fjellene i det nordlige Mexico kunne kaste nytt lys over både regionens og hele kontinentets historie. Også denne ekspedisjonen er spennende og underholdende lesning. Strøksnes skriver med tonnevis av entusiasme, og det smitter.

Lumholtz var en god fotograf og han skrev bøker om sine reiser og opplevelser: Blandt Menneskeædere. Fire Aars Reise i Australien, Blandt Mexico's indianere. Fem aars reise i Sierra Madre og andre lidet kjendte dele af det vestlige Mexico, Under tropernes himmel. To aar blandt hode-jægerne paa Borneo.

Lumholtz levde et oppsiktsvekkende interessant liv, men hans historie er aldri blitt fortalt, før nå. Lumholtz' gjenferd er en omfangsrik bok du skal bruke litt tid på, men den er unik og illustrert med kart og fotografier du kommer til å fortape deg i.