Dette er en bok for alle oss som liker trær. Som glaner oppover trestammen helt til blikket treffer den krokete furukrona. Da tenker vi at du, ja … du har stått her i en årrekke og sikkert sett mye rart. Du har overlevd både det ene og det andre, krig og dårlig vær. Rart å tenke på.

Selv om vi bor i en by, skal vi ikke bevege oss langt før vi treffer på et tre. I Frognerparken i Oslo finner du alle trær som vokser vilt i Norge, i tillegg til importerte arter som magnolia og valnøtt. Sigri Sandberg kaller trærne for rammen rundt vår sivilisasjon, og vi må ta skogen mer alvorlig. Trær renser luften for karbondioksid og produserer oksygen. De gir oss fornybart brennstoff, byggematerialer og dessuten et sted der vi kan hente fred og ro og tenke smarte tanker. Det er ikke lett å tenke seg et liv uten skog, men dessverre er det slik at det blir stadig mindre av urskogen. Urskogen er viktig for det biologiske mangfoldet.

Treboka formidler begeistring for trær. De blir som gode venner du bare må sørge for å treffe snarlig – ut i skauen for å kjenne på luktene og holde rundt noen trestammer.

Historier og fakta om trær
Sigri ønsker å lære seg mest mulig om artene og å kjenne dem igjen. Det er nemlig vanskelig å huske forskjell på ask, alm, asal, osp, or ... Særlig asal, som består av flere viltvoksende arter, har selv ekspertisen problemer med å skille. Og for å lære mer om trærne, oppsøker hun steder med tradisjoner innenfor bruk av tresortene. For eksempel båtbygging på vestlandet. Der har furua vært bygningsmateriale siden nordmenn begynte å bygge. Furu gir gode materialer med sterk ved og kvae. Den er brukt i stavkirker, hus, båter og møbler. Man gikk ut i skogen og så seg ut et emne til for eksempel en stavn på en båt. Eller man festet et tau i en passende grein slik at den ville vokse i ønsket retning og bli det perfekte emnet når sønnesønnen skulle bygge seg en båt. Det var tider, det.

Til Svalbard for å finne skog
Sigri drar til Svalbard for å finne skog. I karbontiden var vegetasjonen på Svalbard en helt annen enn nå. Øyagruppen lå lenger sør og det vokste digre sneller her. I vår tid er det sparsomt med vegetasjon på Svalbard, men det fins faktisk 170 plantearter på øygruppen i tillegg til enda flere moser og lav. Og trær fins faktisk. Dvergbjørka vokser noen få steder på Svalbard, men den er annerledes enn på fastlandet. Den kryper langs bakken og og gjør ikke mye ut av seg. Sigri finner sin bjørkeskog etter litt leting.

En kjempeeik på 900 år (antagelig) i Telemark blir også avlagt besøk. Eika er imponerende. For hva er mer majestetisk og vakkert enn en kjempeeik med tykke greiner som er krokete og går i alle retninger. Hva har formet dette treet? På gården der treet bor, har folk opp gjennom tidene satt ut graut på julaften til de underjordiske som holdt til i og rundt treet. Et eiketre kan visstnok vokse i 300 år, hvile i 300 år og dø i 300 år. Eiketreet på Tveten gård får fremdeles grønne blader. Man blir glad i et slik tre.

Treboka har gode historier om trær og folk, og du lærer deg de vanligste artene i Norge. Sigri Sandberg skriver lett og underholdende, ja, hun har virkelig en egen stil som gjør boka til en fryd å lese. Hun formidler en ellevill begeistring for trærne slik at vi får lyst til å ta rundt dem og gi dem en klem!